Peter Lund Bullen

Stud. theol, Teologisk fakultet, Uio

Det har vært mye styr i media i det siste angående diskriminering og toleranse. Jeg ønsker å bidra, ikke til debatten, men om debatten. Jeg er ikke her for å forsvare teologiske standpunkt, men for å kommentere det jeg regner som usunn debatt.

Det har handlet om kvinnelige prester, og mange har ytret en mening om at sokneprest Mikael Bruun sitt teologiske syn er diskriminerende og ikke hører hjemme i Den norske kirke. Et slikt syn har ikke kirken plass til blir det sagt, det kommer klart frem fra både konfirmantmødre i avisa og en biskop på Facebook.

LES OGSÅ: Flere ønsker ordinasjonsnekt for motstandere av kvinnelige prester

Lite medmenneskelighet å spore hos kritikerne

Det som forundrer meg mest angående denne saken, mer enn at det finnes prester med et såkalt «gammeldags» teologisk syn, er hvordan de blir behandlet. Bruun har blitt offentlig hengt ut både i nyhetene og av enkeltpersoner, av kollegaer og av fremmede. Hvor er den kristne medmenneskeligheten, hvor har det blitt av kjærligheten? Han er et menneske slik som oss alle, det kan være viktig å huske på hvis man sitter indignert bak skjermen.

Etter min forståelse er det Bruuns diskriminering som skaper reaksjoner. Han er ikke inkluderende og tolerant nok. Er Matteus 7:3 glemt av? Bruun blir tråkket ned på fordi han blir anklaget for å mangle toleranse, hans syn blir ikke tolerert. For meg virker dette utrolig hyklersk, og det svekker min tillitt til begrepet toleranse overhodet. Hvis ikke de man er uenige med blir tolerert, hvem er det da å tolerere? Skal toleransen stoppe ved uenigheten? Toleranse handler om å godta og respektere nettopp de man er uenige med og som tenker annerledes enn en selv.

Noe som skurrer med argumentasjonen

Motargumentet slik jeg har oppfattet det er noe sånn som: «Men de tolererer ikke kvinnelige prester, derfor fortjener de ikke toleranse.» Det duger ikke. Bruun krever ikke at Den norske kirke slutter å ordinere kvinnelige prester, men både en viss kvinnelig teolog og domprosten i Tromsø var ikke fornøyde før Den norske kirke sluttet å ordinere prester med et slikt syn som Bruun har.

I mine øyne tolererer Bruun de kvinnelige prestene, han er ikke fiendtlig eller respektløs overfor dem, han jager dem ikke bort. På den andre siden kan jeg ikke si at Bruun blir tolerert, ettersom mange høye røster har klart vist sin misbilligelse og krevd hans avskjed. Bruun blir ikke tolerert, fordi motstanderne hans krever en høyere toleranse av han. Er det noen andre som mener dette skurrer litt?

LES OGSÅ: Mikael Bruun: Nei, vi er ikke i mot kvinner

Bruun, du er ønsket!

Min oppfordring til dere alle nå er å være rause, vær tolerante som jeg vet dere ønsker å være. Det er nettopp når det er vanskelig å tolerere andre at det er viktig å gjøre det. Man kan være uenige, men man må tåle hverandre. Finn den kristne kjærligheten som mange av dere refererer til, og rett den også ut mot andre. Og til deg, Bruun, du er faktisk ønsket som prest i Den norske kirke, om ikke av alle, så i hvert fall av noen.

LES MER OM KVINNEPREST-DEBATTEN:

Religionsredaktøren om kvinneprestdebatten: «Vi er nødt til å slutte å reservere oss mot hverandre»

Foreldre i Sogndal vil ikke at Mikael Bruun skal ha konfirmantundervisning for deres barn

Dnk legitimerer kvinnediskriminering