Har demokratiet noen sjanse?

Debatten har kommet til uttrykk i bøker, avisartikler, nettdebatter og i radio og fjernsyn, og den har skutt ekstra fart på grunn av valget til det europeiske parlament. Det var et demokratisk valg, riktignok med relativ svak deltagelse, men fremgangen for de høyreekstremistiske og populistiske partier har fått mange til å spørre: Har demokratiet noen sjanse?

Democrazy. I Russland ble dette spørsmålet avgjort ved maktskiftet Jeltsin-Putin. Demokratiet ble så kompromittert under Jeltsin at mine russiske venner sa at «democracy» var blitt «democrazy». Det som var igjen etter Sovjetunionens oppløsning – Den russiske føderasjon – truet også med å falle fra hverandre. Russerne så for seg det de har fryktet mest i sin historie – kaos og oppløsning. Samtidig så de hvordan noen få oligarker ranet til seg ufattelige rikdommer, mens vanlige folk mistet sine bankinnskudd og pensjonister og offentlig ansatte i lange tider ikke fikk utbetalt noe om helst. Store deler av det russiske folk havnet på fattigkassa - det vil si en fattigkasse som heller ikke hadde penger.

Det alternativet Putin kom med var hva jeg vil kalle demokratur – hverken demokrati eller diktatur. Intellektuelle og kunstnere kan protestere så mye de vil, men størstedelen av det russiske folk aksepterer det, slik de også applauderte innlemmelsen av Krim i Den russiske føderasjon.