Frelse og livets utganger mm
Er det noen premisser som er ugyldige? Frelse i hvilken kulturell forståelse?
Jeg mener det er på tide å se at det er ulike forståelser av frelsen innad i NT, Den frelse forståelsen som ligger til grunn for kirken er tydelig basert på den gamle testamentlige tradisjonen, som har blitt del av Jesus lære i skrifter som ble kalt Nye Testamentet
Den andre frelsesforståelsen, den greske, som Jesus er i realiteten et talsmann for, der frelse er veien til kjærligheten i deg selv, "Guds riket er i deg", er faktoren som løser hele ligningen, "frelsedilemmaet".
Jesus sanne frelse er forståelig om man ser at Jesus er en typisk gresk lærd, som taler mot prestene i Jerusalem, men som blir satt inn i GT tradisjonen, han blir "messias" som er lovet i GT. derfor sier de at han er Guds sønn/ messias, som frelser mennesker en gang for alle. Behovet til den stemmen i NT er at tempelet, som er Gud hus i GT historisk sammenheng, er fallt, Romerne har fordrevet hele folket, hva skal presten si til folket som følger dem, at Gud har forlatt dem, det kan de ikke si, det ville være å si at Gud har misligholdt sin lovnad. derfor henger de seg på Jesus, som er den mest populære læreren, og bruker han som svar på historiens lovnad, omformer den til det som beskriver realiteten og behovet der og da, "vi trenger ikke lenger Guds hus,(som er fallt) Gud har fått det han vil ha, offergavene han alltid har etterspurt. Jesus er det ultimate offergaven til Gud, hans "egen sønn".