Adelheid Firing Hvambsal

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon

Mina Gerhardsen

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

I Vårt Land kunne vi 2. juli lese at barne- og familieministeren mottok innspill om fattigdomsbekjempelse fra et ungdomspanel. Det er flott at regjeringen inkluderer dem som er berørt av fattigdom, men de foreløpige signalene fra statsråden tyder ikke på at de omfattende problemene ungdommen beskriver, vil bli møtt med tiltak som monner.

Må favne bredere enn fritidskortet

Universelle tiltak som økt barnetrygd er bra, og vi hilser dette velkommen, men det trengs mer. Vi forventer at strategien favner bredere enn fritidskortet, som statsråden gjerne snakker om. Dette handler om et fattigdomsløft og ikke bare et fritidsløft. Vi mener regjeringen må få til en strategisk, helhetlig nasjonal satsing for barn som vokser opp fattigdom i Norge i dag. Den finnes ikke i dag, selv om dette gjelder over 100.000 barn.

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon
Foto: Torstein Ihle
Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon

Fattigdom har direkte negative helsekonsekvenser i seg selv og medfører også manglende mulighet til å delta i helsefremmende fritidsaktiviteter. Det foreslåtte fritidskortet kan hjelpe noen flere til å delta, men vi er bekymret for at det først og fremst blir en sponsing av de som allerede er med – og det gir liten hjelp for familier som strever.

• LES OGSÅ: Flere tilbud for sårbare barn er tilbake, men færre oppsøker dem

Korona framhever forskjeller

De siste 20 åra har vi sett en tredobling av antall barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Nå frykter vi at enda flere barn havner i fattigdom i kjølvannet av koronakrisen. Kirkens Bymisjon har den siste tiden fått flere henvendelser fra folk som ikke har penger til det mest grunnleggende og ikke når fram hos Nav. Grunnene er sammensatte; de når ikke fram på telefon, mangler tilgang til PC, finner ikke fram til de rette skjemaene, mangler nødvendige digitale ferdigheter, har ikke den nødvendige språkkompetansen, og de får ikke lenger møte saksbehandler personlig av smittevern- eller kapasitetshensyn.

Koronasituasjonen har skapt større bevegelse i sårbare grupper: flere spør etter mat, både servering og tørrvarer. Mange av disse har barn.

«Den nasjonale dugnaden» har blitt brukt som et bilde på hvordan vi sammen skal bekjempe koronasmitte, blant annet ved å holde oss hjemme. Men denne dugnaden krever mye mer av mennesker som bor trangt og har dårlig råd. Koronatiden oppleves annerledes for en familie med hus og hage, og en hytte til ferie- og helgebruk, enn for familien i en trang leilighet uten balkong.

Barns muligheter avgjøres av foreldrenes velstand

Nå venter også en sommer med stengte aktivitetstilbud og mange som ikke har råd til noen Norgesferie eller som har noen hytte å reise til. Ulikhetene i mulighetene til å delta i fritidsaktiviteter er med på å forsterke den negative situasjonen mange er i. Det er et rettferdighetsproblem at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter følger størrelsen på lommeboka.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
Foto: John Trygve Tollefsen / Nasjonalforeningen for folkehelsen
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

For å unngå sosial reproduksjon av ulikheter er det helt nødvendig å tilrettelegge for at barn og unges muligheter i livet ikke skal avgjøres av foreldrenes inntekt og utdanningslengde.

Økende forskjeller er en trussel

Skal vi snu den negative fattigdomsutviklingen, må vi snakke mer om fordeling av goder og økende forskjeller, og mindre om fritidskortet og andre lindrende, symptomdempende tiltak. Kirkens Bymisjons rapport viser at fattigdom går utover skolegang, vennskap, helse og ernæring, identitetsutvikling, sosial deltakelse, viktige merkedager, ferie og høytid. Vi er bekymret for de store og voksende ulikhetene i helse- og bosituasjonen blant barn og unge i Norge.

Økende forskjeller er en trussel mot den grunnleggende tilliten som velferdsstaten er avhengig av. Økende forskjeller medfører dessuten økt risiko for at barn vokser opp i parallelle virkeligheter. Fritidsaktiviteter kan gi et pusterom, en følelse av normalitet og inkludering for barn som lever i fattigdom. Men kjøleskapet er fortsatt tomt når de kommer hjem.

 

LES MER:

• Ungdommer skal bidra til å forebygge fattigdom

• «Koronapandemien har gitt oss en sterkere opplevelse av hvordan ting er avhengig av hverandre»

• Fafo-sjef: – Vanskelig å få politikerne med på tiltak som får fattigdommen ned