I februar i år opprettet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) et ungdomspanel som skal gi innspill til den nye samarbeidsstrategien for barn og unge som vokser opp i familier med dårlig råd. Onsdag rakte panelet rapporten etter arbeidet over til statsråd Ida Lindtveit Røse, som er vikar for barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad, i Slurpen skatepark i Lakkegata.

Ungdomspanelet består av ti ungdommer fra ulike deler av Norge. Panelet har jobber i grupper hvor de har diskutert og gitt innspill til ulike tema de mente regjeringen burde vektlegge når de skal legge strategien. Disse diskusjonene skulle omsider munne ut konkrete tiltak.

– Dette panelet er kjempeviktig! Fordi når vi lager strategier rundt barn og unge, er kanskje det viktigste innspillet vi kan få fra nettopp dem som er i situasjonen selv, forklarer Lindtveit Røse.

Les også: Steinar Juel: Barnefattigdom øker fordi handlig mangler

Krevende arbeid: Pamela Daniela Gil Gomez (17), Claudia Almeida Alawi (18)  og Ole Kristian Lona Moe (18) som var med via FaceTime har jobbet hardt med rapporten, og de syns arbeidet har vært krevende. De forventer at politikerne hører på hva de har å si.
Foto: Alf Simensen
Pamela Daniela Gil Gomez (17), Claudia Almeida Alawi (18) og Ole Kristian Lona Moe (18) som var med via FaceTime har jobbet hardt med rapporten, og de syns arbeidet har vært krevende. De forventer at politikerne hører på hva de har å si. Foto: Alf Simensen.

Skolepsykolog på alle videregående skoler

Etter overrekkelsen vil statsråden vite hva som er viktigst for ungdommene. Claudia Almeida Alawi (18) og Pamela Daniela Gil Gomez (17) fra ungdomspanelet, med Ole Kristian Lona Moe (19) over FaceTime, forteller hva de syns er viktigst for dem i arbeidet fremover.

– For meg er skolehelsetjenesten og skolepsykologer. Jeg vil at det skal være helsesøstre på skolen hver dag, og at det skal være mulig å snakke med en skole psykolog på hver eneste videregående i Norge, sier Almeida Alawi.

Gil Gomez er opptatt av at ungdomsklubber blir lovpålagt ettersom hun registrerer at det er et viktig sted for mange unge:

– Det er en sosial arena hvor folk føler seg velkommen, samtidig kan det åpne dørene for at folk kan få for eksempel leksehjelp.

Lona Moe håper man får en grundig diskusjon som tar høyde for hvor utfordrene fattigdom kan være, og at man tilslutt sitter igjen med en strategi som tar hensyn til innspillene til panelet kom med.

Mest treffsikre tiltaket mot barnefattigdom

I fjor mars økte regjeringen barnetrygden for første gang på over 20 år. Lindtveit Røse (bildet) forteller at de jobber med å øke den ytterligere, og i tillegg har de gjort et forsøk med fritidskort for barn og unge:

Ida Lindtveit Røse påpeker at Bufdir «gjør grundige vurderinger før Norge kan samarbeide med andre land om adopsjon».
Foto: Alf Simensen

– Vi jobber for en økning i barnetrygden. Og så har vi et tiltak med dette fritidskortet som sørger for at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i aktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi.

Statsråden forteller at barnetrygd er et av de mest treffsikre tiltakene rettet mot barnefattigdom, og derfor er det viktig for KrF å styrke tiltaket. Fra og med 1. september i år, skal barnetrygden økes igjen for barn opp til fylte 6 år.

– Barnetrygden er et universelt tiltak som skal alle barnefamilier, og sikrer alle barnefamilier fleksibilitet i hverdagen.

Les også: KrF foreslår å øke barnetrygd.

«Kan ikke gi barna en fotball i hånda og tro at fattigdommen er løst»

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambal, syns det er riktig og forventet at regjeringen inkluderer dem som er berørt av fattigdom selv til å komme med innspill i prosessen av å lage en ny strategi, men forventer mer av statsråden enn fritidskort:

– Regjeringen forenkler arbeidet mot fattigdom til å handle om fritidsaktiviteter. Det er lett å bevilge penger til det som er synlig, men vi kan ikke gi barna en fotball i hånda og tro at fattigdommen er løst.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun er bekymret for de store og voksende ulikhetene i helse blant barn og unge i Norge. Hun mener ulikhetene i mulighetene til å delta i fritidsaktiviteter er med på å forsterke den negative situasjonen mange er i.

– Vi har fulgt engasjementet til regjeringen i denne saken, og vår bekymring er bare om det blir lagt for mye vekt på fritidskort. Det er viktig at flere kan bli med på fritidsaktiviteter, men det er ved å se på de store strukturene at man kan gjøre virkelige forskjeller.

Les også: Tolv kommuner skal teste ut fritidskort.

Håper tiltakene vil bli en selvfølge i fremtiden

Ungdommene forventer at regjeringen ser på arbeidet deres og håper at de ikke «går rundt grøten».

– Vi kommer jo her med «straight up facts», så jeg bare håper de ikke går rundt grøten med det, sier Gil Gomez.

Lona Moe forventer at tiltakene vil gjøre at noen familier vil få det bedre enn før.

– Jeg forventer at når man ser tilbake på dette om fem til ti år, så er tiltakene som ble iverksatt i dag en selvfølge, forteller Lona Moe.

 

Les også: Bollestad: «Vi trenger kvinner som stikker seg frem».

Les også: Bjørn Eidvåg: «Hvorfor kaller jeg meg kristen?»