Trond Bakkevig

Leder av Oslo kommunes tros og livssynsutvalg

Marianne Uri Øverland skriver (VL 18/6/20) at «skolegudstjenester kan gi elevene både nyttig kunnskap, en fin opplevelse og bidra til mindre mistro i et mangfoldig samfunn.» Hun bruker dette til å markere uenighet med anbefalingen fra Oslo kommunes tros- og livssynsutvalg om at skolegudstjenester bør foregå utenfor skoletiden.

Jeg er slett ikke uenig i det hun beskriver som mulige resultater av gudstjenester. Likevel, hovedformålet med kirkens gudstjeneste er ikke å gi nyttig kunnskap, fine opplevelser og bidra til mindre mistro i samfunnet. Vi feirer gudstjenester for å nære og fordype kristen tro, og bygge fellesskap mellom troende. Det er ikke skolen som arrangerer gudstjenestene. Det er kirken – og kirken gjør det fordi gudstjeneste og tro er to sider av samme sak.

LES OGSÅ: Foreslår å fjerne skolegudstjenester: – Lukter at Human-Etisk Forbund har fått gjennomslag

Skoletid

Uri Øverland skriver at «skolegudstjenester gir elever mulighet til å erfare og lære om et kulturelt sentralt ritual.» Jeg er ikke uenig i det. Problemet oppstår når hun bruker dette som argument for at gudstjenestene bør finne sted i skoletiden fordi det da «i langt større grad (fremstår) som et reelt tilbud til alle elever, også de mange som ikke tilhører Den norske kirke.»

Jeg har ikke sett noen som vil at deltagelse i gudstjenester skal være obligatorisk – heller ikke Uri Øverland eller KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan (VL 12/6/20). Men, hvis gudstjenester skal foregå i skoletiden, betyr det at noe som foregår i denne tiden er obligatorisk, noe er det ikke. Med andre ord, kan noen få del i den «dannelse» (Uri Øverland) det er å delta i gudstjeneste, andre kan la være. Jeg ønsker ikke at norsk skole skal ha slike ordninger. Skoletid er skoletid – med alt som foregår i denne tiden. Besøk i kirker, moskéer, synagoger, templer eller et besøk hos Human-Etisk forbund kan skje i skoletiden – med obligatorisk oppmøte.

Vår anbefaling

Tros- og likestillingsutvalget skriver at «alle tros- og livssynssamfunn må i realiteten kunne invitere på tilsvarende måte som Den norske kirke hittil har gjort.» Derfor er det heller ingen uenighet mellom oss og Grøvan når han ønsker at «alle elever får tilbud om skolegudstjeneste.»

Men, det virker som hverken Uri Øverland eller Grøvan har merket seg den siste setningen i den samme anbefaling fra Utvalget: «Skolene kan fortsatt legge til rette for elevenes deltakelse på arrangementer etter skoletid.» Kirken kan sende en invitasjon som innbyr til aktiv innsats fra skolens side.

Et hjertesukk

Til slutt, et hjertesukk: Vi har levert en utredning som belyser og gir anbefaling til tros- og livssynspraksis i alle de store etatene i Oslo kommune. Hvis Den norske kirke ønsker å profilere seg som en kirke med et bredt samfunnsansvar, er det trist om den (Vårt Land, IKO, KrF) opptrer som om skolegudstjenester er det eneste som er verd å bry seg om.

LES MER OM SKOLEGUDSTJENESTE-DEBATTEN:

Jens Brun-Pedersen: «Vi mener en gudstjeneste er lite egnet til kritisk kulturformidling»

KrF: «Forholdet til vår kristne arv bør ligge til grunn når vi diskuterer skolegudstjenestene»

HEF-nestleder: «Å slutte med skolegudstjenester er et svært nødvendig hensyn»

Trond Bakkevig: «Skolen er for alle, kirkens gudstjenester er for dem som ønsker å gå der»