Jorunn Gleditsch Lossius

Stortingsrepresentant 
for KrF

Den siste tiden har vi sett ­ledere for flere tros­samfunn formidle deres skepsis til ­Arbeiderpartiets forslag om samfunnskontrakt mellom staten og tros- og livssynssamfunn. Jeg mener deres skepsis er helt legitim. Etter min mening vil man ikke oppnå en styrking av dialog – slik Arbeiderpartiet er ute etter – ved tvang.

Gjensidig velvilje

Målet med ­dialog er å forstå den andre – derfor må ­dialogen være preget av gjensidig velvilje, åpenhet og samarbeid. Langt fra alle samtaler er slik, men det ­betyr ikke at vi bør vike fra målet. Ønsker vi dialog med og mellom tros- og livssynssamfunn, kan vi ikke legge et ­hinder for dette gjennom å kreve en samfunnskontrakt der en av partene skal ha på monopol på sannheten. Dialog fordrer samarbeid. I dialog lytter man fordi man interessert i hva som blir sagt, og i dialogen er man åpen for å endre egne tankemønstre på bakgrunn av det den andre sier. I dialogen søkes ingen makt.

LES OGSÅ: Forstander Basim Ghozlan: «Arbeiderpartiet avskaffer trosfriheten»

Arbeiderpartiet vil overstyre

Det er ikke slik at det er likhetstegn mellom tros- og livssynssamfunn og mangel på demokrati, transparens og dialog. Jeg vil si tvert imot. I de fleste tilfeller tror jeg medlemmer i Arbeiderpartiet selv kunne lært noe av å delta aktivt i et tros- ­eller livssynssamfunn.

Misforstå meg rett: jeg ønsker også dialog og demokrati i norske tros- og livssynssamfunn. Men etter å ha levd et helt liv i norske trossamfunn vet jeg, i motsetning til Arbeiderpartiet, at dette ikke er et stort problem.

Derfor mener jeg at dette, i likhet med ønsket om å heve grensen for tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn, bunner i Arbeiderpartiets ønske om å overstyre. I et forsøk på å skjule ønsket om sosial regulering tres det en samfunnskontrakt nedover tros- og livssynssamfunnene som en klam tvangstrøye for å samle makta høyt. Vi så det samme i debatten rundt frivilligheten, men nå er det altså tros– og livssynssamfunnene som står for tur.

LES OGSÅ: Ingrid Rosendrof Joys: «Ap og Frp driver uakseptabel mistenkeliggjøring av trossamfunn»

KrFs visjon er et livssynsåpent samfunn

Tros– og livssynssamfunnene ønsker selv mer innsyn og åpenhet, slik at vi skal får mer kunnskap om hva som skjer i deres miljøer. For meg er dette det livssynsåpne samfunn. Det er basert på at vi lytter, og at vi gjennom dialog finner de gode løsningene. Det er det motsatte av en klam tvangstrøye.

Begrepet «et livssynsåpent samfunn» kan på en god måte beskrive KrFs visjon. Få samfunn kan i lys av sine historiske og sosiale kontekster sies å være livssynsnøytrale. Jeg ønsker meg et livssynsåpent samfunn der myndighetene beskytter og støtter retten til full religionsfrihet. Et livssynsåpent samfunn der tros- og livssynsorganisasjoner har like muligheter til å fungere som aktører i det sivile samfunn. Derfor må dette også innebære et prinsipp om likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Et livssynsåpent samfunn må samtidig ha toleranse for religiøse aktører, ytringer, symboler og uttrykk i vårt offentlige rom.

Forståelse og respekt

­Under slike omstendigheter vil det ­virke positivt at tros- og livssynssamfunnene samarbeider, og at de fører dialog om sin samfunnsmessige rolle. For enkelt­mennesket kan dette innebære å kjenne sin egen trostradisjon og standpunkter, samtidig som man har innsikt i andres. Dette vil kunne føre til større forståelse og dermed også respekt, uten at det krenker den enkeltes ståsted.

LES MER OM AP OG TROSSAMFUNN:

Jonas Gahr Støre avviser kritikken: – Ap favoriserer ingen trossamfunn

Kari Henriksen: – Myten om at Ap ikke vil kristne vel, er feil

Jonas Gahr Støre: «Det er en menneskerett å tro, men ikke å få statsstøtte»