Ingrid Rosendorf Joys

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Tillit er som olje i samfunnsmaskineriet, mistillit er sand. Slik er det også i tros- og livssynssektoren. Derfor er signalene som har kommet fra de to største opposisjonspartiene den siste tiden urovekkende.

Krav fra Ap er en mistillitserklæring.

I Aftenposten gikk Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet ut med forslag til endringer i den nye trossamfunnsloven: 1. Å heve antallskravet til 500 medlemmer. 2. Å innføre strengere kontroll med tros- og livssynssamfunnene. 3. Å innføre krav om at trossamfunnene må signere en samfunnskontrakt hvor de forplikter seg til å følge norsk lov.

Hun begrunner dette med at: «Det i dag foregår diskriminering, negativ sosial kontroll, kvinneundertrykking, homoterapi og radikaliseringsaktiviteter innenfor ulike tros- og livssynssamfunn».

Man kan si mye om økningen i antallskravet, men vi nøyer oss med å advare om at resultatet kan bli det stikk motsatte av hva Arbeiderpartiet ønsker. Snarere enn å få mer kontroll, kan flere samfunn forsvinne fra radaren.

STL er imidlertid ikke negative til kravet om økt kontroll. Tros- og livssynssamfunn tåler godt tilsyn. De har heller ikke vondt av det utsynet en økt kontakt med myndighetene gir.

Forslaget om en særegen samfunnskontrakt, hvor trossamfunnene forplikter seg til å følge norsk lov, er derimot en mistillitserklæring. Alle norske borgere og virksomheter er allerede forpliktet til å følge loven.

LES OGSÅ: Historisk avtale: Her er enigheten mellom regjeringen og Frp i livssynspolitikken

Skaper inntrykk av at religioner er noe problematisk

Å kreve en særlig erklæring fra trossamfunn, som andre organisasjoner ikke trenger å forholde seg til, skaper, eller forsterker, et inntrykk av at religioner er noe problematisk. Det gjenspeiler ikke virkeligheten. Tros- og livssynssamfunn er en meget stor og viktig del av det norske sivilsamfunnet, med mer enn åtte av ti nordmenn som medlem. Her legges det ned store mengder frivillig arbeid, noe som kommer både medlemmene og storsamfunnet til gode.

Det finnes utfordringer med både uskikk og lovbrudd i tros- og livssynsamfunnene. Gitt at de fleste nordmenn er medlem av et trossamfunn ville det vært statistisk urealistisk å forvente noe annet. Brudd på norsk lov finner imidlertid sted i alle typer organisasjoner, inkludert politiske partier som Ap og Frp. Når slikt skjer er det de ansvarlige individene som skal straffes, ikke kollektivet.

Frp mistenkeliggjør muslimer

Nå kan det se ut som om trossamfunnsloven vil bli vedtatt med støtte fra Frp. Ifølge Vårt Land har de imidlertid egne krav: tøffere lut mot koranskoler, full stopp i utlandsfinansiering av trossamfunn og tematikken rundt overnatting i muslimske SFOer. 

Uvissheten om hva disse eventuelle endringene vil bety i praksis skaper usikkerhet. Mens Arbeiderpartiets forslag om en samfunnskontrakt mistenkeliggjorde en hel samfunnssektor, retter Frp sin mistanke mot én religiøs tradisjon. STL mener det er uakseptabelt å behandle alle tros- og livssynssamfunn som noe mer suspekt enn det øvrige sivilsamfunnet, men vil heller ikke godta negativ særbehandling som rammer ett av våre medlemmer.

Avhengig av gjensidig tillit

STL har vært opptatt av å sikre et bredt forlik bak den nye trossamfunnsloven, slik at den kan gi oss forutsigbarhet i årene som kommer.

Det er viktig. Enda viktigere er det å beholde den gjensidige tilliten mellom trossamfunn og myndighetene. Her har trossamfunnene et ansvar for å luke ut ukultur i egne rekker. Politikerne har imidlertid også et ansvar for å bevare det gode forholdet til trossamfunnene. Utspill som maler et bilde av en sektor som gjør mer vondt enn godt, og som ikke uten videre kan forventes å følge norsk lov, bygger ikke tillit.

LES MER:

Moskéleder advarer mot troslovinnstramming: Ikke tjent med populistiske lovendringer

Stålsett mener han vant: – «Det livssynsåpne samfunn» blir nå ­gjeldende norsk politikk

Her er hovedbitene i Ropstads nye livssynspakke – Den norske kirke nummer én i ordning for støtte