Jonas Gahr Støre

Partileder for Arbeiderpartiet

Kari Henriksen

Arbeiderpartiets talskvinne for livssynsfeltet

Ingunn Folkestad Breistein advarer i Vårt Land 17.02 mot at politikere skal favorisere eget trossamfunn. Hele premisset for argumentasjonen synes å være at det er tvil om likebehandlingsprinsippet av tros- og livssynssamfunn. Vel, det er det ikke. Arbeiderpartiet mener at det skal være likebehandling.

Arbeiderpartiet er mangfoldig. Noen er i Den norske kirke (Dnk), noen i frimenigheter, andre tror ikke og tilhører ikke et trossamfunn. Vi vil ha en livssynspolitikk som ivaretar dette mangfoldet, der den enkelte kan tilhøre den menighet eller det livssynssamfunn de mener passer dem. Det gjør vi fordi vi tar på alvor at tro og livssyn er viktig for folk og for et levende demokrati. Det ene fungerer ikke uten det andre.

LES OGSÅ: Jonas Gahr Støres kronikk om Aps religionspolitikk

Uenighet skaper mangfold

Ap mener at også andre menneskerettigheter er viktige, og at det er politikkens oppgave å sørge for at ikke de forskjellige menneskerettighetene ødelegger for hverandre. Det er bred enighet om at det er nødvendig med bestemmelser som regulerer dette. Trosfriheten er brukt som argument mot endringer i tros- og livssynspolitikken i hele vår historie – om likestilling, aksept av homofili og skilsmisse. Hva som er ramme rundt riktig tro, endrer seg over tid, i alle trossamfunn. Breisteins argument om at verdiene til Dnk har fått forrang, viser hvor komplisert det er. Spesielt når hun samtidig tilkjennegir at det også innen Dnk er store meningsforskjeller. Arbeiderpartiet erkjenner at det er uenighet i mange teologiske spørsmål i alle trossamfunn. Det gir oss et mangfold som er viktig å ivareta.

Ap er tydelige på at heller ikke religion kan begrunne undertrykkelse og diskriminering. Vi stod i front når det gjaldt kvinnelige prester og innføring av kjønnsnøytral ekteskapslov. Nå når kirken er selvstendig, er den selv den fremste forkjemper for at kirken skal være inkluderende og likestilt. Kirken har likestilt sitt syn på ekteskapet mellom likekjønnede, og kvinnelige prester er ikke lenger uønsket. Det er troende kirkemedlemmer og homofile og lesbiske medlemmer som kjemper kampene. Sammen med disse har vi vært pådrivere for å utvikle en politikk som har redusert undertrykkelse. Det er bra, og vi ønsker at politikken skal bygge opp rundt en slik utvikling i alle trossamfunn.

PODKAST: Hør Jonas Gahr Støre snakke om synd, tro og KrF i «Nyhus & Dokka»

Menigheter som ikke anmelder vold

Realiteten i dag er at kvinner ofte har en tydelig underordnet rolle og homofile og lesbiske opplever seg diskriminert for å være den de er. Men saken er langt bredere enn det. Vi har muslimske trossamfunn som godtar ekteskapsinngåelse som ikke er i tråd med norsk lov. Vi har menigheter som ikke anmelder vold og overgrep mot kvinner, som ekskluderer mennesker fra trosfellesskap fordi de er den de er og ekskluderer mennesker som bruker sin grunnleggende rett til å delta i demokratiet.

Nettopp fordi vi vet hvor stor betydning tro har i menneskenes liv, vil vi bygge opp en dialog med alle tros- og livssynssamfunn og innføre en samfunnskontrakt. Målet er klart: færre menneskerettsbrudd, mer åpenhet og demokrati. Vi mener det ville vært urovekkende dersom en demokratisk stat, som har forpliktet seg til å følge internasjonale menneskerettslige konvensjoner og lover mot diskriminering og undertrykkelse, skal understøtte trossamfunn økonomisk som undertrykker folk eller har en praksis som strider mot grunnleggende menneskerettslige verdier i det norske samfunn.

Vi trenger en opplysende debatt

Breistein legger en del premisser til grunn som ikke kan leses ut fra innlegget hun viser til. Vi har aldri foreslått å likestille politiske partier med trossamfunn eller at støtte skal kunne trekkes tilbake dersom et medlem av trossamfunnet forbryter seg mot norsk lov. Det er dersom en organisasjon i sin praksis undergraver eller støtter opp om ulovligheter eller bryter kriteriene for tildeling, man skal kunne vurdere tilskuddet.

Vi blander ikke sammen statlige tilskudd med egen oppfatning av teologi. Å tro at en partileder skulle kunne få gjennomslag for noe slikt på et landsmøte i Arbeiderpartiet, med den store variasjonen av religiøs tilhørighet og ikke-troende som det er i vårt parti, er i beste fall naivt. I verste fall konstrueres en sammenheng Breistein må vite ikke finnes, med formål å polarisere debatten. Det er synd. Vi trenger en opplysende debatt og samtale med utgangspunkt i fakta.

LES MER OM ARBEIDERPARTIETS RELIGIONSPOLITIKK:

Kari Henriksen: «Myten om at Ap ikke vil kristne vel, er feil»

Kari Henriksen: «Det er en menneskerett å tro, men ikke å få statsstøtte»

Regjeringen kan miste flertall for ny tros- og livssynspolitikk. Dette er kravene Ap vil stille