Det unnfangede livs ontologiske status
Menneskerettighetene er kommet langt. Rett til liv, frihet, husly osv. er en selvfølge og det kjempes på mange plan for at dette skal realiseres over hele verden i alle land. Likevel er det slik at kristne i dag må kjempe for rettighetene til det ufødte liv. Menneskets rettigheter gjelder liksom ikke for ufødte barn, særlig når det bare er snakk om en ”celleklump”. Argumenter i biologisk retning, at fra unnfangelsen er det snakk om én kontinuerlig utvikling, når visst ikke frem. Desto mindre mottas et religiøst konsept med utgangspunkt i Bibelen. Derfor ønsker jeg i denne korte refleksjonen å presentere det unnfangede liv fra et filosofisk perspektiv. Jeg ønsker å nå frem til dets væren-vesen, som jo er grunnlaget for at vi i det hele tatt har en persepsjon av det som eksisterer. På den måten er det mitt mål å bevisstgjøre at når vi sier ”et unnfanget liv”, så mener vi et reelt eksisterende menneske, hvis væren-vesen er unikt som menneske, og forskjellig fra alle andre menneskers liv. Jeg ønsker altså å definere det ufødte livs ontologogiske status.
Vår første spontane persepsjon av omverdenen forteller oss at noe eksisterer. Altså ER-kjenner vi ”VÆREN”. Vi ER-kjenner at en gjenstand eksisterer, selv om vi enda ikke kan si HVA det er. I forhold til det unnfangede liv ER-kjenner på samme måte dets eksistens og sier: det er (finnes). Dette skjer helt spontant hos kvinnen som er gravid og senere metodisk gjennom f.eks legeundersøkelser. Vi kan uttrykke denne spontane ER-kjennelsen på en litt morsom måte: ”det er noe der”. På denne måten oppdager vi det ufødte livs reelle ekstistens, dets ”VÆREN”. Denne eksistensen er der uansett hvilken dag, uke eller måned i svangerskapet det er snakk om.
