Det nye presteskapet på Kirkens hus
TEKNOLOGI: Stillingsutlysningen for virksomhetsarkitekt peker imidlertid på en dypere ideologisk skift i hvordan kirken ser seg selv og sin fremtid. Her ser vi teknologene ikke bare som støttespillerne til kirkens arbeid, men som de nye arkitektene, med en plassering i sentrum av kirkens utvikling.
– Det oppleves en smule provoserende at det brukes så mye penger på denne nye digitale utviklingen, i en tid der prestestillinger skjæres ned og fagdager for ansatte avlyses eller avkortes fordi det må spares penger, skriver Andreas Fosby.
Den norske kirke prøver nå å omfavne den digitale tidsalderen fullstendig, med et pågående digitalt løft som på overflaten kan virke som en nødvendig oppdatering. Vi har i utgangspunktet vært positiv til satsning på digitalisering for å bedre samhandling i organisasjonen og skape gode verktøy for førstelinjen. Stillingsutlysningen for virksomhetsarkitekt peker imidlertid på en dypere ideologisk skift i hvordan kirken ser seg selv og sin fremtid. Her ser vi teknologene ikke bare som støttespillerne til kirkens arbeid, men som de nye arkitektene, med en plassering i sentrum av kirkens utvikling.
Ved å investere 40 millioner kroner i denne digitale transformasjonen, prioriterer kirkerådet teknologien som hoveddrivkraften bak kirkens utvikling, noe som jeg mener er problematisk. Denne investeringens størrelse reflekterer ikke bare en finansiell allokering, men også en verdiallokering der teknologi synes å overskygge tradisjonelle kirkefunksjoner som teologi, ordinerte medarbeidere som prester og menighetsliv. Når teknologene nå får denne sentrale rollen, setter det spørsmålstegn ved hvor teologene står i denne nye visjonen for Den norske kirke.
Teologiske implikasjoner
