Den norske kirke må fratas vigselsretten

I et moderne sekulært samfunn hvor svært få er praktiserende kristne, er det en anakronisme at Den norske kirke skal være overdommer i spørsmålet om ekteskapsinngåelse mellom to av samme kjønn.

Publisert Sist oppdatert

I henhold til lov om inngåelse og oppløsning av ekteskap kan ekteskapet inngås gjennom ektevigsel eller borgerlig vigsel i nærvær av to vitner; oftest i form av én forlover for hver part. Ved vigselen skal brudefolkene samtidig være nærværende, og norsk lov kjenner ingen unntak fra denne betingelsen. De skal hver for seg på spørsmål fra vigsleren gi til kjenne at de samtykker til ekteskapet. Vigsleren skal deretter forklare at de er ektemaker.

Vigsler kan være en prest i Den norske kirke, eller en prest eller forstander i et registrert trossamfunn, evt. seremonileder i et livssynssamfunn, som har vigselsrett; notarius publicus; norsk utenrikstjenestemann; eller særskilt vigsler oppnevnt av departementet under spesielle omstendigheter

I møtet med vår samtids kulturelle kaos bør kirkesamfunnenes vigselspraksis først og fremst ta sikte på å fastholde vielsen som innvielsen i en spesifikk kirkelig ordning. Den nye ekteskapsloven av 2009 gjør denne prioritet desto mer nødvendig og et eventuelt bortfall av vigselsretten kan i så måte virke frigjørende.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS