Deisme – å tro på noe mer enn seg selv
Deisme er en filosofi. Skapt av mennesker. Den hevder at det finnes en Gud som har skapt alt. I den forstand er det en handlende Gud, men ikke en Gud som styrer, hverken verden eller som åpenbarer seg for oss.
Deisme kan dermed forstås som menneskets tro på en Gud, men at gudstroen må vokte seg for å tillegge Gud meninger som mennesket selv har skapt, og som er tilhørende den rette tro. Det kan være troen på hva rettferdighet er, hva nestekjærligheten krever av deg, og hva et likeverdig liv innebærer.
Linn Stalsberg formidlet her iverdidebatt.no for et par dager siden opplevelsen av å være uten en Gud, men likevel føle en form for nærvær. For eksempel nærværet av kristendommens diakonale virksomhet. Et nærvær som kan gi gjenklang i egne verdier, og eget samfunnssyn.
Stalsbergs reflekterte innlegg reiser flere viktige spørsmål: Kan det hende at vi mennesker opplever Guds nærvær uten selv å vite om det? For ingen av oss vet vel om Gud finns - om Han er i oss, med oss eller rundt oss.
