I sommer på verdidebatt.no stod det et engasjert og tankevekkende innlegg av Tania Randby Garthus "UDI må skjerpe seg", med en optimistisk og medmenneskelig kommentar fra Leif Gullberg. Han syntes historien var opprørende og ønsket at Vårt Land og andre media skulle følge opp saken, da det ofte førte til en løsning. Saken gjaldt søsknene Fozia og Abbas Butt, som nå sitter på 8. måneden i asyl i Holmlia kirke.
Desverre har medienes interesse ikke klart å påvirke Utlendingsnemda (UNE) til å ta tak i denne umenneskelige saken. Thor Bjarne Bore tar 10.11. opp samme sak i sitt interessante innlegg " Inhumant eller konsekvent"? Saken handler om Fozia og Abbas som har bodd i Norge fra de var barn, og nå som voksne skal sendes til et ukjent land, fordi moren ga myndighetene feil opplysninger da de var små. De har en tilknytningstid på 17 år til Norge, som de naturlig nok betrakter som sitt hjemland.
Søsknene er nå statsløse og har søkt tilflukt i Holmlia kirke i sin fortvilelse. Fozia og Abbas vokste opp her uten å kjenne til at moren hadde problemer med myndighetene. De har hele tiden bodd på kjent adresse på Holmlia. Likevel har ikke myndighetene iverksatt vedtaket av 1999, et vedtak om at oppholdstillatelsen var trukket tilbake. Staten har forholdt seg passiv og har ikke fulgt opp egne intensjoner. Heller ikke etter at de ble myndige i 2003 og 2004 og frem til høsten 2007 gjorde staten noe forsøk på å effektuere vedtakene.