Kai Krogh

Psykologspesialist og leder for Åpen folkekirke Nord-Hålogaland

I Vårt Land 17. januar blir jeg irettesatt av Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland, for å ha informert om min forståelse av konstitueringen av nytt bispedømmeråd 14. januar. Han synes å mene at avstemning og bakgrunnen for resultat var hemmelig.

Konservativ blokk

Det er kun tilsettinger og personalsaker som er konfidensielle i bispedømmerådets portefølje. Alle andre diskusjoner og stemmegivninger er åpne. Enhver kunne vært til stede på det konstituerende møtet den 14. januar og regnet ut hvem som stemte hva. Jeg betrakter bispedømmerådet som et offentlig organ, der ingen er bundet av taushetsplikt, med de unntak som nevnt ovenfor.

Ettersom det var enkel matematikk å skjønne hvem som stemte hva, var det også klart hvilke kirkepolitiske fløyer biskopen valgte å støtte. I flertallet på seks medlemmer finner vi den konservative delen av kirke-Norge, som både er mot kvinnelige prester og likekjønnet vigsel. Biskop Olav Øygard valgte konsekvent å støtte denne fraksjonen. Det konservative flertallet stemte inn egne medlemmer til alle førsteposisjoner, i strid med det som burde vært naturlig; en fordeling av posisjoner i samsvar med resultatet av kirkevalget.

LES OGSÅ: Mener konflikten i nord vil starte større debatt: Om biskoper og ansatte skal ha stemmerett i Kirkemøtet

Manglende åpenhet

Når biskop Olav Øygard blir konfrontert med reaksjonene på dette, svarer han at Åpen folkekirke driver med spekulasjoner. Det er ikke riktig. Vi mener faktisk at det er av største viktighet at velgerne får reell informasjon om det konkrete resultatet av kirkevalget. Åpen folkekirke har gått til valg på den plattform navnet vårt tilsier; en åpen og inkluderende kirke for alle. Derfor har vi informasjonsplikt til våre velgere. Men jeg tar til etterretning at biskop Olav Øygard av ukjente grunner ikke ønsker å dele slik informasjon med sine kirkemedlemmer. 

Overser valgresultatet

Ved kirkevalget i september 2019 fikk Åpen folkekirke her nord flere stemmer enn de to andre valglistene til sammen. Dette tillitsvotum fra kirkevelgerne ble helt klart satt til side i stemmegivningen i bispedømmerådet. Selv om regelverket blir fulgt, vil slike avstemminger på sikt kunne undergrave kirkedemokratiet - og dermed også Den norske kirke. Jeg noterer meg at biskop Øygard blir «sjokkert» over at det kommer reaksjoner. Han burde heller blitt sjokkert dersom reaksjonene uteble.

Det kan etter hvert vise seg nødvendig å ta tak i selve grunnlaget for sammensetning av bispedømmerådene. Miksen av valgte representanter og utpekte er ikke i samsvar med dagens forståelse av et folkevalgt offentlig beslutningsorgan. Her kan det helt klart med fordel ryddes opp.

LES OGSÅ: Vårt Land mener: «Svært få ansatte vil stemme for avviklingen av sin egen stemmerett»

En biskops plikter

I stillingsutlysninger for prester søker Nord-Hålogaland etter «samlende folkekirkeprester». Like viktig, om enda viktigere, er at bispedømmet har en «samlende folkekirkebiskop». Etter min mening må det derfor være en embetsplikt for en biskop å opptre samlende. Inkluderende åpenhet skaper trygghet. Til Vårt Land uttaler biskop Olav Øygard: «Jeg hadde snakket med noen, og vet at andre medlemmer hadde snakket sammen, men jeg hadde ikke oversikt over hvordan valget ville ende». Ingen kan nekte biskopen å snakke med folk, men spørsmålet er om det er klokt av kirkens øverste leder å gripe så direkte inn i et valg. Resultatet kan fort bli at biskopen plasserer seg i et motsetningsforhold til flertallet i bispedømmerådet, noe som på alle måter vil være uheldig.

Oppskrift til splittelse

Dersom Den norske kirke skal ha en fremtid som en åpen, samlende folkekirke, må kirkeledere ha evne og vilje til å tolke sin samtid, ikke minst av hensyn til hva kirkemedlemmene faktisk uttrykker gjennom kirkevalg. Å sette valgresultater til side er en farlig vei å gå for kirken - det er oppskriften på splittelse. Den norske kirke står allerede overfor alvorlige utfordringer; som utmeldelser, manglende oppslutning og bemanningskrise. På sikt kan dette komme til å true kirkens struktur. Valget står mellom en smal, lukket kirke uten særlig relevans for folk flest eller en inkluderende kirke som står midt i folks liv, i dag og i fremtiden. 

LES MER OM KIRKEPOLITIKK:

Kai Steffen Østensen valgt som bispedømmerådsleder etter loddtrekning

Se oversikten over hvem som skal styre kirken de fire neste årene

Trond Bakkevig: – Den norske kirke har et kompetanseproblem, ikke et demokratiproblem

Både jubel og skuffelse da Åpen folkekirkes valgvake fikk det foreløpige resultatet etter kirkevalget