Billig brus er dårlig nytt

Kutt i sukkeravgiften ble framstilt som en gladnyhet, men for helsen vår er det det motsatte.

En femtedel av den voksne befolkningen og nærmere 60 prosent av 8.-klassinger har et sukkerinntak over anbefalt nivå, skriver Mina Gerhardsen.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mina Gerhardsen

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Forslaget om kutt i sukkeravgiften på over 360 millioner kroner kom samtidig som regjeringen og Frp ble enig om revidert nasjonalbudsjett. Kutt i sukkeravgiften ble framstilt som en gladnyhet, men for helsen vår er det det motsatte.

Dødelige levevaner

Det vi blir syke av og dør for tidlig av i Norge, er ikke-smittsomme sykdommer knyttet til levevaner. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden vår handler om sykdom knyttet til risikofaktorer som alkohol, tobakk, for lite fysisk aktivitet og usunt kosthold.

En femtedel av den voksne befolkningen og nærmere 60 prosent av 8.-klassinger har et sukkerinntak over anbefalt nivå. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at i overkant av 23 prosent av den voksne befolkningen har fedme. Kun et fåtall Vesteuropeiske land rapporterer høyere tall enn Norge. Økende fedme øker risiko for diabetes type 2 og hjertesykdom. For å snu utviklingen trengs det økt tilrettelegging for at alle kan gjøre gode helsevalg. Informasjons- og holdningskampanjer er ikke tilstrekkelig for å håndtere dette problemet. Vi trenger tiltak på befolkningsnivå, som avgifter. Nå gjør flertallet på Stortinget akkurat det motsatte av hva vi trenger.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

LES OGSÅ: Helseeksperter frykter vaksineskepsisen vokser seg sterkere under koronapandemien

Folk støtter avgift

Avgifter er et av de mest effektive tiltakene for å påvirke forbruk. Kutt i sukkeravgiften vil bidra til å svekke folkehelsen. Selv om effekten av sukkeravgift for hvert enkelt individ er liten, er den helhetlige effekten for befolkningen betydelig. Dette vet helseminister Bent Høie mye om, etter å ha vært med på en global helserapport, Health Taxes to Save Lives, som varmt anbefaler bruk av avgifter for å tilrettelegge for gode helsevalg. Dette er også vektlagt i den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold. Det er paradoksalt at avgiftene for sukkervarer reduseres få uker etter at nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ble forlenget til 2023.

Forslaget om å kutte sukkeravgiften på brus har sikkert som mål å vekke begeistring blant velgerne, men velgere i Norge støtter at avgifter skal bidra til gode helsevalg. Hele syv av ti mener avgiftene bør ta hensyn til helse, og de støtter ulik prising av sunn og usunn mat, viser en undersøkelse Yougov har gjennomført for Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Som folkehelseorganisasjon er vi enige i at avgiften slik den er i dag, ikke er optimalt utformet. Avgiften bør være helsebegrunnet og innrettes for å påvirke forbruk i rett retning. Da må vi klare å skille brus, pastiller og tyggegummi med og uten sukker, slik at varer uten sukker blir billigere, og varer med sukker blir dyrere.

Sykdomsforebygging

Covid-19-situasjonen har vist oss hvor sårbar folkehelsen allerede er. De som er i risikogruppen på grunn av andre ting enn alder, har i stor grad sykdommer som er mulig å forebygge. En satsing på å styrke folkehelsen vil også bety at befolkningen står bedre rustet ved en pandemi, fordi summen av immunforsvar vi møter det med, er sterkere jo friskere folk er fra før. Kutt i sukkeravgift vil bidra til å svekke folkehelsen vår, både for enkeltpersoner og fellesskap.

Regjeringen har nå gitt fra seg et viktig virkemiddel for å nå helsemålene våre. Vi håper de tar folkehelsen vår på alvor ved neste korsvei.

LES MER:

Powered by Labrador CMS