Når tro snakker gjennom statens lommebok
TRO: Norge blir stadig mer sekulært. Likevel pøser staten fortsatt milliarder inn i Den norske kirke og andre tros og livssynssamfunn. Ekspertutvalget har lagt frem tre modeller for hvordan pengene skal fordeles. De snakker varmt om «bærekraft», «forutsigbarhet» og «likebehandling», men hopper elegant over det viktigste spørsmålet: Hvorfor skal staten finansiere religion?
UTVALG: – Flere sentrale spørsmål forblir ubesvarte: Hvorfor finansierer staten det vi tror på? Hvem definerer hva som er «likebehandling»? spør Almir Martin
Dee Angelo / Shutterstock / NTB
Tallene er tydelige. I 2025 får samfunn utenfor kirken 1 554 kroner per medlem. I 2021 var totalsummen over 5,4 milliarder kroner. Av dette tok kirken 4,7 milliarder, 85 prosent, mens andre samfunn fikk 828 millioner. Beløpet vokser jevnt. Årsaken er enkel: kirken mister medlemmer, mens andre tros og livssynssamfunn vokser. Fra 2019 til 2023 forsvant over 200 000 medlemmer fra kirken, mens andre samfunn økte med nær 60 000.
Fellesskapets midler
Her ligger den største svakheten: ordningen justerer seg automatisk. Når kirken krymper, øker satsen for de andre. Dermed vokste støtten deres fra 790 millioner i 2019 til 1 milliard i 2023, helt uten politisk grep. Selv utvalget innrømmer at dette svekker budsjettdisiplinen og gjør Stortinget til tilskuere til sitt eget system. Rapporten fastholder Grunnlovens krav om folkekirke, men innrømmer at begrepet er uklart. Hva betyr det når stadig færre deltar? Utvalget nevner livssynsavgift og statliggjøring, men utreder dem ikke.
Bestill abonnement her
KJØP
