Kari Helene Partapuoli

Generalsekretær i Plan International Norge

I år er det 30 år siden barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling. Barnekonvensjonen sikrer at alle barn, uansett etnisitet, kjønn eller situasjon, har egne menneskerettigheter - på lik linje med voksne. Den sier at alle barn er like mye verdt, har rett til navn, nasjonalitet, beskyttelse, helse, mat, å bli hørt, gå på skole og fritid. Men slik er det ikke for mange barn i verden. Jenter og gutter har ikke like rettigheter. Skal vi innfri barnekonvensjonen, må vi jobbe med likestilling. Jentene med.

LES OGSÅ: – Hun er offer for seksuell forfølgelse

Greta og Malala

Barnekonvensjonen markerte et stort skifte i hvordan barn ble ansett med egen juridisk status. Før var barn kun underlagt sine foreldre, men i dag ser vi at barn over hele verden bruker sine sterke stemmer til å mobilisere og bekjempe urett. Flere unge enn noen gang snakker ut om deres rett til beskyttelse mot vold og overgrep, utdanning, helse, ytringsfrihet, overlevelse og utvikling, for eksempel Malala Yousafzai og Greta Thunberg. De illustrerer et skifte i tankesettet, og dette applauderer vi. Barnekonvensjonen er ikke et dokument som skal samle støv på en hylle, men en juridisk rett som alle barn har krav på og som aktivt må følges.

Jenters rettigheter

Det er gjort kvantesprang i realiseringen av barns rettigheter de siste 30 årene. Ifølge Verdens helseorganisasjon har barnedødeligheten gått ned med hele 59 prosent siden 1990, langt flere barn går på, og fullfører skolen, og helsetilbudet for barn er forbedret i så å si alle land. Men på 30 års-markeringen er det også viktig å rope et varsko. Jobben med inkludering og beskyttelse for alle barn er ikke ferdig. Det er estimert at det vil ta hele 200 år før vi oppnår global likestilling og like rettigheter for både jenter og gutter. Det er ikke raskt nok.

Barnekonvensjonen er tydelig på at jenter skal ha nøyaktig de samme rettighetene og den samme beskyttelsen som gutter, men daglig opplever jenter verden over å bli diskriminert på grunn av sitt kjønn. For eksempel viser forhandlingene av barnerettsresolusjonen i FN i fjor at det har blitt legitimt å forhandle bort jenters rettigheter. Vi mener at dette er å reversere det vi har oppnådd med 30 års kamp for barns rettigheter. Rettigheter som seksuell og reproduktiv helse, beskyttelse mot kjønnsbasert vold, retten til å bli hørt og delta, er nå satt under press.

LES OGSÅ: Religiøs leder giftet seg med seksåring

Barn, ikke brud

Et av de mest alvorlige rettighetsbruddene jenter står ovenfor i dag er barneekteskap. Hvert år står 12 millioner jenter barnebrud. Dette på tross av at verdens land samlet seg i FN for 30 år siden og vedtok at alle barn skal beskyttes mot vold og overgrep. Barneekteskap er i seg selv et rettighetsbrudd, men det frarøver også jentene retten til å bestemme over eget liv og fremtid, retten til å la barn være barn, samt en rekke andre rettigheter nedfelt i barnekonvensjonen.

Selv om det globale tallet for barneekteskap har gått ned de siste 10 årene, er innsatsen for å bekjempe dette for godt for snever. Ingenting tyder på at denne skadelige skikken vil forsvinne de neste 30 årene. I Sør og Sørøst-Asia, for eksempel, står 150 millioner jenter i dag i fare for å giftes bort innen 2030 dersom vi ikke handler nå.

Jentene blir motarbeidet på deres rett til å bestemme selv når og om de skal gifte seg. Gamle tradisjoner og kjønnsnormer blokkerer jenters rettigheter, men også flere stater jobber aktiv for familiens rett til å bestemme over barna, fremfor å fremme barnas egen beslutningsrett. Når vi vet at barneekteskap og andre former for skadelige skikker nettopp skjer under dekke av familiens rett til å bestemme over barnas fremtid, er dette en alvorlig trend som må bekjempes. Jenter trenger et sterkere rettsvern, ikke et svakere.

Norge må gå foran

Norge var et av de første landene i verden til å ratifisere barnekonvensjonen i 1990. Igjen går Norge foran for å styrke rettighetene til verdens barn når regjeringen i høst lanserte en strategi for å bekjempe barneekteskap og andre skadelige skikker. Dette er et ekstremt viktig tiltak for å beskytte verdens barn og jenter. Men jobben har så vidt begynt, og jobben gjøres i oppoverbakke. Derfor er det viktigere enn noen gang at Norge fortsetter å holde barnekonvensjonens prinsipper og ånd i livet, slik at alle barn får den beskyttelsen som de er lovet. I år feirer vi 30 år for barna, men med et ønske om en enda større fest innen neste jubileum.

 

LES MER: Ti-åringene som avgjør om verden vil lykkes

LES MER: Erfaren advokat: – Barn i asylsaker mangler rettssikkerhet

LES MER: Nød og fare tvinger jenter til ekteskap