Nyheter

Advokat: Asylbarn må få anke til FN

Den erfarne advokaten Arild Humlen mener asylbarn i Norge mangler rettssikkerhet. De burde få anke sin sak til FNs barnekomité, mener han.

– Slik som voksne får prøvd menneskerettighetene, har ikke barna noen tilsvarende mulighet. Det er en skammens plett i et samfunn som skryter av hvordan vi ivaretar våre barn, tordner Arild Humlen.

Tilsidesatt FN

I 2016 bestemte et stortingsflertall at barn i Norge ikke skal ha retten til å klage inn saker til FNs barnekomité. Til tross for at Norge har ratifisert FNs Barnekonvensjon, mener advokat Humlen at konvensjonen ikke er godt sikret når de den er ment til å beskytte ikke kan klage, for eksempel i en asylsak.

Humlen har vært advokat for et titalls asylbarn, blant annet for jenta Farida og hennes familie, som ble sendt ut av Norge til Afghanistan i februar 2015. Han mener at både Farida-saken og den mye omtalte Abbasi-saken illustrerer at Norge ikke lytter nok til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

– Både i Farida- og Abbasi-saken har Norge tilsidesatt rådgivning fra UNHCR. Høykommissærens posisjon som premissleverandør i norsk asylpolitikk er sterkt svekket, sier asyladvokaten.

LES OGSÅ: NOAS: Behandlingen av Abbasi-familien kler ikke en rettsstat

Trygt i Afghanistan?

I august 2018 sendte UNHCR ut nye retningslinjer for flyktningssituasjonen i Afghanistan. I dokumentet står det at dette ble gjort på bakgrunn av «kontinuerlige bekymringer om sikkerhetssituasjonen og utbredte menneskerettighetsbrudd».

Humlen sier de nye retningslinjene stadfester at det ikke er akseptabelt å returnere sårbare personer til Kabul i internflukt.

– Flyktningskonvensjonen har egne regler for når flyktningsstatuser kan tilbakekalles. Norge er alene om å si at hvis det blir rolig et sted i Afghanistan, kan vi returnere folk til dette området, slår Humlen fast.

I tilfellet med Abbasi-familien, dikterer norsk lov at familiens yngste medlem Ehsan (16) ikke har klagerett på sin tvangsutsendelse til Kabul.

Stortinget hindrer endring

Venstre Guri Melby er enig med Humlen om at barn i Norge burde ha en klagerett. – Venstre har ment at det burde Norge akseptert. Det er en viktig del av rettsikkerheten, bedyrer Melby.

– Er det noe dere fortsatt utfordrer de øvrige regjeringspartiene på?

– Nå har det ikke vært noe flertall for å ratifisere. Det er nok et eksempel på at Høyre Frp og Ap er imot, og vi trenger at et av de større partiene snur for å få til endring, sier stortingspolitikeren.

LES OGSÅ: Ap strammer inn asylpolitikken

Ikke asylforliket

I kjølvannet av tvangsutsendelsen av Abbasi-familien til Afghanistan, har flere politikere tatt til orde for en reforhandling av asylforliket fra 2015. Humlen mener politikerne heller burde begynne et annet sted.

– Det er på høy tid at politikerne igjen løfter fram FNs høykommissær for flyktninger som en autoritet på asylfeltet, og pålegger norske utlendingsmyndigheter å etterleve den i større utstrekning enn nå. Hvis vi kan få til det, vil mye være løst. Da trenger man ikke noe ytterligere asylforlik, forklarer Humlen.

LES OGSÅ: PU: Abbasi-returen var ikke godkjent av afghanske myndigheter

Domstolene lammet

Domstolene kan ikke overprøve forvaltningens vurdering av hva som er barnets beste, ifølge Humlen. Det mener han er en svakhet i systemet.

I Farida-saken fikk hun og hennes familie medhold i både tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Etter at Utlendingsnemnda (UNE) tapte i Høyesterett, valgte de å fatte et nytt vedtak med samme konklusjon.

– Det er en psykisk belastning for barna. For hver gang barna får medhold, blir de glad og de slapper av. Så kommer et nytt vedtak. Dette skjer i større utstrekning. Her har staten et betydelig økonomisk og ressursmessig overtak, sier Arild Humlen.

---

Barns hensyn

  • I Utlendingsloven står det at «i saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
  • Samtidig står det at det i vurderingen av saken skal «legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, herunder a) mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag, b) de samfunnsmessige konsekvensene, c) hensynet til kontroll, og d) hensynet til respekten for lovens øvrige regler»

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter