Både Kjell ­Ingolf Ropstad, den ­eventuelle katta hans og pelsdyra har egenverdi

Toralf B. Metveit

Tidligere distriktsveterinær

At mennesker har egenverdi, er barnelærdom, og stort sett allment akseptert. Det er ikke her problemet ligger. Det faktum at menneskeverdet er under press er en annen sak, og høyst beklagelig.

Men dyr har også egenverdi. Det har Stortinget uttrykkelig slått fast. I Lov om dyrevelferd går det fram at «dyr har egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.» Jussen er altså temmelig klar. Men hva med etikken, vårt syn på dyr og måten vi behandler dem på i den praktiske hverdag - utenfor festtalenes domene?

LES MER: Ropstad: Kristent menneskesyn «er under angrep» – slik går KrF-sjefen til motoffensiv

Lidelse

Mennesker som har dyr i sin varetekt har en soleklar utfordring her. Vi bør alle gå inn for å heve dyrs moralske status; dette behøver på ­ingen måte å gå ut over vår holdning til mennesker og d­eres egenverdi.

Hvorfor? Jo fordi dyr er levende ­vesener med et nervesystem som prinsipielt er bygd opp på samme måte som vårt. De kan bli frustrert, stresset og lide overlast. Den ­engelske moralfilosofen Jeremy Bentham har en gang uttalt at «Spørsmålet er ikke om de (dyra) kan resonnere, eller om de kan snakke, men om de kan lide.»

Å hindre lidelse hos mennesker og dyr, bør prioriteres høyt hos etisk bevisste mennesker, jmf. Kristelig Folkepartis visjon om et varmere samfunn. Men her skurrer det litt. Liv og lære følges ikke alltid ad. I politiske kretser er det kjent at en eller flere KrF-topper prøvde å overtale Trine Skei Grande til å frafalle hennes krav om utfasing av norsk pelsdyrhold.

LES OGSÅ: Pensjonert prost: – MDG fører vidare arven frå Franz av Assisi betre enn mange kristne

Ingen motsetning

Heldigvis var Grande standhaftig nok til å motstå presset. Det er å håpe at dette initiativet kan gå over i historien som et arbeids­uhell. Kompetente fagpersoner har uttalt at pelsdyrindustrien ikke holder etiske mål. Med andre ord; dyra lider i nettingburene sine. Både Rådet for dyreetikk, Den norske veterinærforening og Veterinærinstituttet har vendt tommelen ned når det gjelder slikt dyrehold.

Une Aina Bastholm i MDG, dyrevernere og en stor del av befolkningen ønsker å fremheve dyrs egen­verdi og måten vi behandler dem på. Men ­notabene, disse tanker innebærer på ingen måte noen ­motsetning til ideen om, og vektlegging av menneskeverdet. Snarere tvert i mot.

Etisk skjønn

Personlig vil jeg fremheve at den ­etiske sfære ikke begrenser seg til mellom­menneskelige relasjoner. Den omfatter også ­naturen omkring oss, og ikke minst dyra. Både de ville og de domestiserte. Tendensen blant folk flest er nok dessverre at våre umælende medskapninger ­faller utenfor etikkens virkeområde. Etisk refleksjon handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike skjønn opp mot hverandre. Og da gjelder det å velge det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.

HAR DU FÅTT MED DEG DEBATTEN? HER ER FLERE SAKER: