Øystein Bjørdal

Prest

Det er kritiske tider når kulturliv, transport og handelsliv ryster i grunnvollene. Når skoler og barnehager stenger og mange er i karantene, pålagt av myndighetene eller selvpålagt, krever det nye rutiner. Det kan være både utfordrende og krevende, men det gir også nye muligheter.

Krisetider

Vi oppdager hvor avhengig vi er av hverandre, at vi hører til i en kjede av sammenhenger og fellesskap som er mer skjøre og utrygge enn vi ellers tenker over. Vi merker at når de medisinske kjedereaksjonene kommer raskt, så mister vi alle litt styringen over eget liv. Akkurat nå virker det som om koronaviruset har tatt styringen både i samfunnet, i hjemmene våre og i kirka.

Slike tider har vi opplevd før, og kirka sine ritualer for bønn og faste, botstidene i kirkeåret, har blitt utviklet ikke bare i tilknytning til de store frelseshistoriske begivenhetene, men også for krisetider i land og folkeliv. Litaniene i kirkens bønnetradisjon har en slik sammenheng. Fastetiden som vi er inne i nå, har også et slikt perspektiv.

LES OGSÅ: Overveldet prost etter Facebook-bønn om korona: Aldri opplevd en respons som dette

Åpen kirke

Det nye testamente har mange gode bilder på sårbarheten og ømheten i det menneskelige og åndelige fellesskapet. Bilder som handler om kroppen og de mange lemmene og at når et lem lider, så lider alle de andre med. Eller om vintreet og grenene, eller at de sterke skal hjelpe de svake. Slik er vi også i alt menneskelig liv avhengige av hverandre. Jesu Kristi kirke på jorda skal på en særlig måte være bærer av dette levende fellesskap, til trøst og inspirasjon i gode og vonde dager.

Derfor må ikke kirkene bare stenge i disse smittetider. Vi må også åpne nye dører og holde motet oppe. Tro, håp og kjærlighet må lede oss til gode tanker, ord og særlig til gode gjerninger. Det betyr at vi må ta mer hensyn så vi kan hjelpe de svake og ikke smitte hverandre.

Nye praksiser

Det er vanskelig å tenke seg at kirkene og menighetslivet skal stenges i månedsvis, slik det antas at koronaviruset vil utvikle seg. Det er tid for å tenke på nye og andre praksiser. Slik jeg kjenner Den norske kirke er det mange som ønsker å samles og ta del i kirkens gudstjenesteliv i denne krevende tiden. Bønn, stillhet, tekstlesing, salmesang og velsignelser er viktig i slike tider, og det må selvsagt gjøres i samarbeid og forståelse med myndighetene. Vi må være nærværende på nye måter med tilbørlig avstand til hverandre, og ta hensyn til alle andre gode og nødvendige helseregler. Hvordan dåp og nattverd skal forvaltes må selvsagt gjennomtenkes og noenlunde ensartede regler utvikles.

Det er viktig at vi erfarer hvor avhengige vi er av hverandre og at Skaperen, livets Gud, kaller oss til bønn og fellesskap også i denne tiden.

LES MER OM VIRUSET:

Vårt Land mener: I en så krevende situasjon, er Norge likevel svært privilegerte

Korona-viruset rammer Kirkemusikkfestivalen: Flere arrangementer avlyst

Gudstjenester avlyses i flere bispedømmer

Syke eldre frykter koronasmitte fra hjemmepleiere