Alf Gjøsund

Religionsredaktør Vårt Land

I debatten om organisasjonsblad og uavhengig journalistikk har det kommet interessante betraktninger fra to tidligere Vårt Land-ansatte, Martin Eikeland og Trygve W. Jordheim. Deres argument mot uavhengig journalistikk i slike organ er at dette er vanskelig overfor folk man spiser lunsj med.

Jordheim bruker Vårt Lands tilbakeholdne dekning av konflikter i eget hus som eksempel på dette. Han gir også andre eksempler fra sin tid som kirkeredaktør, da Vårt Land var ledende på dekning av vanskelige saker i ulike organisasjoner (noe vi fortsatt er), mens organisasjonsblad forpliktet på Redaktørplakaten var relativt tause.

Vi var ikke uavhengige nok

Jeg kan skrive under på at det er vanskelig å dekke konflikter i eget hus. Da Åshild Mathisen gikk av som sjefredaktør var det få i avisen som ikke hadde sterke følelser og meninger knyttet til det som hadde skjedd. Derfor besluttet jeg at vi ikke skulle ikke lage undersøkende journalistikk om det. Vi var ikke uavhengige nok.

Like fullt fortjente leserne våre å bli oppdatert, så vi valgte å dekke den offentlige delen av saken (pressemeldinger og vedtak) med nøktern og refererende nyhetsjournalistikk – og dessuten referere det andre aviser avdekket.

Det var nettopp bevisstheten om de etiske prinsippene i Redaktørplakaten som lå bak det valget.

• LES OGSÅ: Sjømannskirkens blad gir redaktøransvar til generalsekretæren: – Kan bli et talerør

De fleste konflikter skjer lokalt

For et organisasjonsblad som er forpliktet på Redaktørplakaten vil det være naturlig å tenke på samme måte: Dersom redaksjonen er personlig involvert i en konflikt, vil det være naturlig å vurdere sin habilitet grundig.

Men i frivillige organisasjoner skjer ikke de fleste konfliktene tett på og involverer heller ikke redaksjonens medlemmer personlig. De skjer lokalt. Det vet jeg fordi jeg i en årrekke var journalist, redaksjonsleder og redaktør i Misjonssambandets blad, Utsyn.

En ryddig dekning av slike konflikter kan være viktig for en organisasjon. Den blir hindret dersom bladets ledelse er den samme som organisasjonens ledelse. Sistnevnte ledelse er nemlig ganske ofte involvert i lokale konflikter.

Kan bli stemplet som illojal

Det samme gjelder ideologiske diskusjoner. Da jeg jobbet i Utsyn hadde generalsekretæren i Misjonssambandet uttrykt et ønske om «ro» i spørsmålet om kvinners åndelige lederansvar. Siden generalsekretæren også var Utsyns ansvarlige redaktør ble hans ønske førende for hva vi skrev, i stedet for medlemmenes ønske om å diskutere saken.

Jeg tror vi dermed var med på å skape den kulturen i Misjonssambandet som senere er blitt påpekt av flere: Noen spørsmål har vært vanskelig å diskutere i organisasjonen uten å bli stemplet som illojal.

Av slike årsaker mener jeg, i likhet med Vårt Lands lederartikkel, at det er et etisk valg å velge bort journalistikken fra en grasrotorganisasjon, og i stedet lage et blad som i prinsippet er reklame og talerør for ledelsen.

Jeg må minne om at lederartikkelen ikke hevdet at dette nødvendigvis er et uetisk valg, men tvert imot at det kan være «uproblematisk» å velge bort journalistikken «dersom hensikten med bladet er forkynnelse, eller å inspirere til å gi gaver til organisasjonen.»

• LES OGSÅ: Helge Simonnes: «Det Sjømannskirken nå gjør, er fullt legitimt»

Mange kristnes forhold til journalistikk er anstrengt

Jeg tror vegringen mot Redaktørplakaten skyldes en misforstått oppfatning av journalistikken. Mange kristnes forhold til religionsjournalistikk er anstrengt fordi de opplever at journalister møter dem med fordommer. De går ikke dypt nok, de er mer opptatt av å dyrke «offer- og skurknarrativet» enn av å forklare hvorfor noe skjer.

Jeg er enig i at kristne organisasjoner ikke er tjent med en slik tilnærming. Men dette er selvsagt ikke den eneste måten å gjøre journalistikk på. Det er ikke bare mulig – det er faktisk ønskelig – å ha som mål at synspunkter ikke skal karikeres. At konflikter ikke er det eneste som skal dekkes, og de skal heller ikke konstrueres. Og at nyansene skal fram, slik at leserne blir i stand til å forstå sakens kompleksitet.

De siste årene har vi i Vårt Land lagt vekt på en mer balansert dekning av det som skjer i Kirke-Norge. Tilbakemeldingen fra leserne er overveldende. Nå kjenner de seg igjen. Det gir også resultater på en annen måte: Abonnementstallene går ganske kraftig oppover igjen.

Dette synet på journalistikk gjør det fullt forenelig å ha et medlemsblad som er uavhengig av ledelsen og samtidig tjener organisasjonens overordnede mål.

LES MER:

Norsk Redaktørforening: «Oppsiktsvekkende at Hjem ikke lenger skal følge Vær Varsom-plakaten»

Fagpressen: – Sjømannskirken definerer seg ut av journalistikken

Berit Hustad Nilsen: «Kristen-Norge har vist evne til selvransakelse de siste årene»