Arne Jensen

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Ifølge et oppslag i Vårt Land torsdag 16. juli har styret i Sjømannskirken bestemt at kirkens eget magasin, «Hjem», ikke lenger skal følge Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Generalsekretæren skal ha det redaksjonelle ansvaret.

Ifølge Vårt Land, som igjen siterer Hjem, er begrunnelsen at «magasinet inngår i Sjømannskirkens strategiske kommunikasjonsarbeid med organisasjonen som tydelig avsender».

Vær Varsom

Først en oppklaring. Vårt Land skriver at «Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten er to etiske rettledere som medier kan velge å forplikte seg til.» Det er bare delvis riktig. Redaktørplakaten er en avtale mellom utgiverne (Mediebedriftenes Landsforening, MBL) og redaktørene (Norsk Redaktørforening). Kjernepunktet er at eierne, frivillig, frasier seg retten til å blande seg inn i de daglige, redaksjonelle prioriteringer og beslutninger.

For å kunne bli medlem i MBL, Landslaget for lokalaviser (LLA) eller Fagpressen, må man akseptere plakatens prinsipper. Hovedprinsippet i plakaten er samtidig lovfestet i medieansvarslovens § 7. Loven kan man ikke velge å se bort fra.

Vær Varsom-plakaten på sin side er et etisk regelverk som det er frivillig å forholde seg til. Hvem som helst kan velge å følge plakatens prinsipper. For å kunne klages inn for pressens selvdømmeorgan, Pressens Faglige Utvalg (PFU), kreves det imidlertid formell tilknytning til Norsk Presseforbund (NP).

• LES OGSÅ: Fagpressen: – Sjømannskirken definerer seg ut av journalistikken

Ønsker ikke åpenhet

At styret i Sjømannskirken har vedtatt at medlemsbladet Hjem ikke lenger skal følge Vær Varsom-plakaten, er oppsiktvekkende. Et organ som har som oppgave å formidle de mest sentrale etiske prinsipper, den kristen-humanistiske tradisjon, vil altså ikke forplikte seg på de mest grunnleggende etiske prinsipper for formidling av informasjon om egen virksomhet.

Mindre oppsiktvekkende er det kanskje at Sjømannskirken ikke ønsker et faglig kritisk blikk på egen virksomhet. Men er det i medlemmenes interesse? Styreleder i Sjømannskirken, Jørn-Henning Theis sier at «hensikten til Hjem er å fremme organisasjonen, ikke å drive kritisk journalistikk.» Det Theis mener med å «fremme organisasjonen» er å fremme styrets syn og interesser.

Medlemmene vil ha interesse av «kritisk journalistikk», nettopp for å kunne få korrekt informasjon om hva som skjer. Enhver som har tatt seg bryet med å lese protokollene fra de siste generalforsamlingene i Sjømannskirken, vet at det er stort engasjement og mange ulike syn på hvordan kirken bør drives. Den debatten ønsker man nå åpenbart å dempe, for ikke å si kvele.

Gjenkjennelig mønster

Generalsekretær Jeffrey Huseby sier at «Vi ønsker å ha en riktig journalistikk.» Det er som et ekko av alle små og store makthavere som ønsker å unngå kritisk blikk. Det medlemmene i Sjømannskirken kan være helt sikre på, er at det ikke lenger vil komme en eneste kritisk artikkel om ledelsen i Sjømannskirken.

I de bladene hvor disse diskusjonene kommer opp, er bakteppet påfallende identisk. De har alle funnet ut at fri og kritisk journalistikk overfor egen organisasjon ikke er i tråd med organisasjonens «strategiske kommunikasjonsarbeid» eller noe lignende.

At private, kommersielle virksomheter ønsker total kontroll over informasjon og debatt er selvsagt forståelig, og heller ikke så problematisk. Men Sjømannskirken er ikke The Coca-Cola Company.

Høyere myndighet

Sjømannskirken skal, ifølge egen hjemmeside, være et sosialt, kirkelig og kulturelt møtested. Rundt en tredel av budsjettet dekkes av fellesskapets midler. Kjernen i budskapet handler om tro, tvil og undring, hvilket neppe stimuleres av «strategisk kommunikasjonsarbeid», men derimot av et åpent sinn og kritiske spørsmål. Det bør medlemmene merke seg. Og så bør de minne styret om at i den utstrekning Sjømannskirken har en «tydelig avsender», så er det en høyere myndighet enn kirkens generalsekretær.

 

LES MER:

Ansatte mener Sjømannskirken ber dem om å ligge lavt med Pride-engasjement

Sjømannskirken i London kaller dem gjester – ikke hjemløse

– Kristenjournalistikken leter bare etter feil