Spår etnisk «kald krig» i Storbritannia

– Disse gruppene lever side om side i fiendskap og ikke vennskap, mener han.

Kommisjonsleder Trevor Philips kom med sin advarsel på 40-årsdagen for en av de mest beryktede taler i nyere britisk historie. Den 20. april 1968 gikk den konservative politikeren Enoch Powell på talerstolen i Birmingham og snakket om «elver av blod».

Da var det gått snaue 20 år siden innvandringen til Storbritannia for alvor kom i gang. I juni 1948 la skipet Empire Windrush til kai i Tilbury utenfor London og landsatte 492 jamaicanere som håpet å skape seg en ny framtid i øyriket.

«Ikke til svarte». I 1968 hadde tallet på innvandrere vokst til nærmere 85.000, tre firedeler av dem fra land i Samveldet. De fikk en til dels fiendtlig mottakelse, det var ikke uvanlig å se pappskilt i husvinduer med teksten «rom til leie – men ikke til svarte».

Enoch Powell mente utleierne hadde grunn til sin skepsis, som vi i dag nok ville kalle ren rasisme. Han fortalte malende om en eldre dame som fikk vinduer knust og ekskrementer dyttet gjennom brevsprekken i inngangsdøren, fordi hun «ikke ville ha negere».

– Når seg ser framover, fylles jeg av bange anelser. Jeg synes å se, slik en gammel romer gjorde, at elva Tiber renner rød av blod, sa Powell, og viste til «en strøm av brev» fra velgere som var vettskremte over den økende innvandringen til Storbritannia.

Ble tatt bokstavelig. Powell var en lærd mann, og hans ord om den blodfylte elva var en henvisning til den romerske dikteren Vergils heltedikt «Aeneiden». Men de aller fleste som hørte hans ord, manglet Powells kjennskap til klassisk litteratur, og tolket utsagnet mer bokstavelig.

Dermed var kimen sådd til en mistenksomhet som forplantet seg til begge sider, slo rot og vokste. Mistenksomheten mellom innvandrere og etniske briter vokser videre den dag i dag, sa Trevor Philips søndag i forbindelse med at det er gått 40 år siden Powells tale.

Han er redd talen skremte mer moderate politikere fra å sørge for nok planlegging av og kontroll med innvandring. I frykt for å bli satt i bås med Powell, åpnet de grensene og håpet at ting skulle gå seg til av seg selv, og nå kommer følgene – i form av «etnisk kald krig».