Nyheter

Kirken brøt med staten, men beholder medlemmene

– Folk merker ingen forskjell, sier tidligere kirkeminister Rigmor Aasrud.

Avviklingen av statsreligionen har ikke ført til flere utmeldinger fra Den norske kirke. Tvert imot har utmeldingstallene holdt seg på et historisk lavt nivå i 2012 og 2013: henholdsvis 5.258 og 5.464 sa da farvel til Den norske kirke. Netto medlemsnedgang siste år var på 0,1 prosentpoeng.

Rigmor Aasrud (Ap), kirkestatsråden som var sterkt involvert i de politiske prosessene da de formelle båndene mellom staten og kirken ble løsnet, mener disse tallene er et tegn på at «folk ikke ser noen forskjell» på Den norske kirke før og nå.

Demokrati. – Jeg tror en vanlig norsk kirkegjenger ikke er særlig bevisst på forvaltningsreformen som har skjedd. Hvis kirken får demokratiske organer som avviker sterkt fra det politiske flertallets holdninger, kan det gi seg utslag i medlemstallet. Men min opplevelse er at kirken så langt har klart å forvalte den nye myndigheten på en klok måte, sier Aasrud til Vårt Land.

Det har vært uttrykt for at frykt for at et skille mellom stat og kirke ville svekke folkekirken og føre til at mange nordmenn ville si farvel til den lutherske majoritetskirken. Etter at Svenska kyrkan og staten ved siste århundreskifte endret relasjoner, har mange hundre tusen svensker meldt seg ut av kirken. Aasrud mener en forklaring til det er at svensker uten kirkemedlemskap slapp å betale kirkeskatt.

Ikke overrasket. Kirkerådsleder Svein Arne Lindø er heller ikke overrasket over at avviklingen av Den norske kirke som statskirke og overgangen til en mer fri folkekirke, ikke førte til medlemsflukt:

– Jeg hadde ikke forventet at grunnlovsendringene skulle slå sterkt ut på medlemstallet. For endringene av forholdet mellom staten og Den norske kirke som Stortinget vedtok hadde bred støtte. De lave utmeldingstallene de to siste årene viser at det norske folk er glad i kirken sin. Mange mennesker har mer bevissthet til sitt kirkemedlemskap enn mange tror, sier Kirkerådets leder til Vårt Land.

– Gjenkjenner kirken. – Vi registrerer at endringen som Stortinget vedtok i mai 2012 i liten grad har påvirket inn- og utmeldingstall. Det betyr nok at folk kjenner igjen kirken sin. Medlemstallet er påfallende stabil, og det gleder oss, supplerer Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling.

Kirkestatistikken som Statistisk sentralbyrå nå legger fram, viser at det i fjor var 5.464 som meldte seg ut og 1.063 som meldte seg inn i Den norske kirke. Samlet medlemstall ved siste årsskifte var drøyt 3,8 millioner. Det er 3.516 færre medlemmer enn ett år tidligere.

Abortkamp. I nyere tid var 1978 et toppår for kirkeutmeldinger, da 11.755 personer sa takk for seg. Det er antatt at dette hadde sammenheng med det kirkelige engasjementet i abortkampen.

Det var også en viss stigning i antall utmeldinger i årene fra 2005 til 2011. Observatører mener det kan ha sammenheng med den opphetede, kirkelige homofilidebatten.

Utmeldingseffekt. Kirkerådsleder Svein Arne Lindø mener «samlivssaken har større potensial til å ha utmeldingseffekt enn grunnlovsendringene om kirke og stat».

Konservative kristne som er bekymret over homofilidebatten og frykter at Den norske kirkes kirkemøte vil gjøre vedtak som sier ja til likekjønnede ekteskap, har varslet utmarsj fra folkekirken. Hittil har det slått til i begrenset omfang.

Kirkemøtet skal i begynnelsen av april arbeide med saken om ekteskapsforståelse og hvordan kirken skal forholde seg til likekjønnede par. Men det vil neppe skje en endelig avklaring i den saken nå.

Samlivsstøy. – Samlivssaken har potensial i seg til å skape reaksjoner i flere retninger. Denne debatten vil nok skape støy og også føre til utmeldinger, både fra dem som er enige og uenige i de valg kirkens ledere tar, konstaterer Lindø.

Han minner om at en del av dem som melder seg ut av Den norske kirke, melder seg inn i andre kristne trossamfunn eller deltar i kristent arbeid uten å være medlem i noe trossamfunn.

Flere lutherske organisasjoner har de senere år utviklet heldekkende menighetstilbud i egen regi. Blant dem er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), som på organisasjonens generalforsamling neste sommer skal ta stilling til forslag om opprettelse av trossamfunn i egen regi.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter