Nyheter

‘Kan bruke lang tid på beslutninger’

– Mitt privilegium er at jeg får utøve prestetjenesten med siviløkonomutdannelse og erfaring fra leder­erfaring fra privat og offentlig sektor som bakteppe, sier bispekandidaten Elisabet Yrwing Guthus
(51).

Det er bare 13 år siden hun ble presteordinert. Nå er hun nominert som en av fem kandidater til bispesetet i Nord-Hålogaland.

– Hva mener du er din viktigste ledelseskvalifikasjon for å bli biskop i Nord-Hålogaland?

– Jeg har formell kompetanse i ledelse gjennom min bakgrunn som siviløkonom. I seks år har jeg fått mulighet til å lede i kirken, som prost. Den erfaringen tenker jeg er veldig nyttig for å skulle gå inn i en bispetjeneste.

LES OGSÅ: 'Jeg slapper mer av enn før'

Hva er din svakhet som leder?

– Jeg kan iblant bruke for mye tid i krevende beslutningssituasjoner. Ofte kan det være en styrke, men iblant også en svakhet.

LES OGSÅ: – Jeg er sterkere på inspirasjon enn på kontroll

– Hvorfor har du svart ja til utfordringen om å være kandidat til bispesetet i Tromsø?

– Jeg er motivert av Nord-Hålogaland bispedømmeråds visjon: «Kirke for fremtiden». Dette bispedømmet med sitt særpreg og sin sterke flerkulturelle tradisjon, virker som et spennende sted å være kirke.

LES OGSÅ: 'Jeg er ikke av de mest bombastiske'

– Hva mener du er karakteristisk for Nord-Hålogaland bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispe­tjenesten der?

– Det er et stort spørsmål. Jeg har ikke erfaring som menighetsprest i Nord-Norge. Men jeg har lest og forstått at særpreget handler om at det er et flerkulturelt og veldig sammensatt bispedømme. Urfolkets kultur er ekstra spennende. Bispedømmerådet har definert gode kjerneverdier for bispedømmet: Åpenhet, tillit, raushet og utviklingsorientering.

LES OGSÅ: 'Vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer oss'

– Hvor viktig mener du det er for en biskop i Nord-Hålogaland å beherske samisk og kvensk språk?

– Jeg tenker at det er nyttig og bra. Jeg hører ikke med blant dem som behersker disse språkene. Det er berikende at vår nye salmebok gir oss gode smakebiter på både kvensk og de ulike, samiske språkene.

– Hva vil du som biskop i Nord-Hålogaland mene om olje­utvinning i Barentshavet?

– Det er et vanskelig spørsmål som jeg må arbeide mer med. Jeg er veldig usikker på om jeg vil mene noe om det – som bispekandidat. Som kirke må vi kunne begrunne engasjement i politiske spørsmål teologisk, og noen vil mene at det kan man gjøre i en slik konkret ­situasjon. Jeg kan ikke gi et klart svar på hva jeg vil si om dette nå.

– Bør det være mulig å rive en kirke på et fraflyttingsted uten fastboende innbyggere?

– Jeg tenker at man må kunne vurdere alternativ bruk av kirke­bygningen.

– Hvordan vil du i møte med en muslimsk asylsøker fra Afghanistan formidle kjernen i din kristne tro?

– Da havner jeg lett i diakonien og den diakonale stemmen i nestekjærligheten: Inkluderende fellesskap, kamp for rett­ferdighet og vern av skaperverket. Jeg har mange ganger gjengitt det kjente utsagnet som tillegges Frans av Assisi: «Forkynn evangeliet – om nødvendig med ord.» Det er et viktig utgangspunkt i møte med mennesker i ulike sammenhenger.

– Hva er den største forskjellen på deg som teolog og prest nå og da du avsluttet ditt teologistudium?

– Jeg ble ordinert først i 2001. Mitt privilegium er at jeg får utøve min prestetjeneste med min siviløkonom-utdannelse og tidligere arbeids- og leder­erfaring som bakteppe. Vi endrer oss som mennesker i samspill med omgivelsene. Jeg har lært mye av mennesker jeg har møtt i årene som prest.

– Hvilken prest eller biskop har vært din viktigste rollemodell?

– Tore Kopperud var min første prost, og det er jeg takknemlig for. Jeg lærte svært mye av ham. Kopperud er et klokt forbilde. Han evnet på en forbilledlig måte å skille mellom vesentlige og uvesentlige ting. Han lærte meg mye om hvordan vi kan leve sammen i kirken med ulike syn på viktige spørsmål.

– Mener du at likekjønnede bør få gifte seg i kirken?

– Jeg ønsker meg en situasjon med likestilling i kirken også på dette punktet. Jeg har ­respekt for at vi ikke er der ennå og at det er Kirkemøtet som bestemmer i slike saker. Det må vi forholde oss til.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter