– Jeg er 65 år når den nye biskopen vigsles. Men jeg har stor arbeidskapasitet og vil gjerne stå på i fem år, sier Hans Arne Akerø (64).
Han er leder i Kirkerådets seksjon for gudstjenesteliv og kultur, og «veldig klar for å starte bispejobben fra dag én».
– Hvorfor har du svart ja til utfordringen om å være kandidat til bispesetet i Tromsø?
– Fordi jeg umiddelbart hadde veldig lyst. Å være biskop i nord er en fantastisk utfordring. Dette er et bispedømme jeg er sterkt knyttet til. Jeg har bodd i Tromsø i to perioder, og kona mi er derfra.
LES OGSÅ: En av disse blir landets nordligste biskop
– Hva mener du er din viktigste ledelseskvalifikasjon for å bli biskop i Nord-Hålogaland?
– Jeg har hatt flere lederstillinger, først og fremst som sokneprest for en ganske stor stab i Fossum menighet i Groruddalen. Jeg vet man må være allsidig, ta ting på sparket, men også tenke langsiktig og målbevisst. Jeg har også hatt stillinger hvor jeg har ledet fagseksjoner og arbeidet mye med mange praktisk-teologiske spørsmål. Min doktorgrad springer ut fra erfaringer i prestetjenesten.
LES OGSÅ: 'Kan bruke lang tid på beslutninger'
– Hva er din svakhet som leder?
– Jeg er sterkere på inspirasjon enn på kontroll. Begge deler er viktig i ledelse. Mine svakheter håper jeg kan kompenseres ved dem som jeg samarbeider med. Et godt team må bestå av ulike spisskompetanser.
LES OGSÅ: 'Jeg slapper mer av enn før'
– Hva er den største forskjellen på deg som teolog og prest nå og da du avsluttet ditt teologistudium?
– En langsiktig fordypningsprosess i det hellige. At kristendom ikke bare handler om det rasjonale og det sosiale, men først og fremst om det hellige møte med Gud. Mange i vår kirke etterlyser opplevelsen av det hellige.
LES OGSÅ: 'Vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer oss'
– Du har vokst opp i Frelsesarmeen som barn av offiserer. Er det noe Frelsesarmé igjen i deg?
– Det håper jeg da inderlig. Catherine og William Booth er fortsatt to av mine helter. Jeg har nær kontakt med mine venner i Frelsesarmeen selv om mitt livsløp ble som prest i Den norske kirke.
LES OGSÅ: 'Jeg er ikke av de mest bombastiske'
– Hvilken prest eller biskop har vært din viktigste rollemodell?
– Biskopene Eivind Berggrav, Andreas Aarflot og Ola Steinholt. De har imponert meg på hver sin måte. De er forskjellige, men nettopp det sier vel litt om at jeg har sans for at både biskoper og andre kristne kan være ulike.
– Hva mener du er karakteristisk for Nord-Hålogaland bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?
– Et særpreg er de store avstandene og mange små menigheter. Åndelig sett har bispedømmet en veldig spennende og sammensatt profil, blant annet med sterke innslag av samer og kvener og med læstadianismen som åndelig tradisjon. Det er viktig å ivareta de ulike kulturene og tradisjonene.
– Hvor viktig mener du det er for en biskop i Nord-Hålogaland å beherske samisk og kvensk språk?
– I den vedtatte planen for samisk kirkeliv er kravet at biskopen skal lære seg Fadervår og Velsignelsen på nordsamisk i løpet av sitt første tjenesteår. Det har jeg sagt at jeg skal klare, ja, også på kvensk.
– Bør det være mulig å rive en kirke på et fraflyttingsted uten fastboende innbyggere?
– Dette er aldri lett. Men i enhver kristen tradisjon er det mulig å avhende et kirkebygg når det er nødvendig.
– Hva vil du som biskop i Nord-Hålogaland mene om oljeutvinning i Barentshavet?
– I utgangspunktet tenker jeg at det er et sårbart område for oljeutvinning. Men jeg vil ikke trekke en bastant konklusjon nå. Dette er avgjørelser som krever grundige overveielser.
– Hvordan vil du i møte med en muslimsk asylsøker fra Afghanistan formidle kjernen i din kristne tro?
– I den sårbare situasjonen en asylsøker er i, vil jeg være varsom. Men på spørsmål vil jeg fortelle om Jesus som Guds sønn og forklare inkarnasjonen; at Gud ble menneske i Jesus Kristus. Dette er kjernen i vår kristne tro.
– Mener du at likekjønnede bør få gifte seg i kirken?
– Jeg støttet partnerskapsloven, men er kritisk til den nye ekteskapsloven. Jeg mener kirken bør fastholde sin ekteskapsforståelse og derfor ikke vie homofile par.
– Synes du Den norske kirke bør fastsette en forbønnsliturgi for likekjønnede par som er viet borgerlig?
– Det må i alle fall legges til rette for en forbønnshandling. Menighetene skal være et godt sted også for homofile par. Om dette skal være i form av en forbønnshandling som den enkelte prest legger til rette for ut fra sitt eget pastorale skjønn, eller om kirken skal lage en forbønnsliturgi, må det arbeides videre med. Jeg har ikke landet i det spørsmålet.
