‘Jeg er ikke av de mest bombastiske’

Den nåværende prosten i Alta var bispenominert også sist, i 2002, da Den norske kirkes nordligste bispedømme skulle ha ny biskop.

– Hvorfor har du igjen svart ja til utfordringen om å være kandidat?

– Jeg har hatt hele min prestetjeneste og det meste av oppveksten i dette bispedømmet. Jeg er glad i landsdelen og kirken her nord. Og jeg stiller meg til tjeneste der Vår Herre har mest bruk for meg. I dette er det et element av kall, men samtidig et element av lyst. Det er jo litt artig også.

LES OGSÅ: 'Vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer oss'

– Hva mener du er din viktigste ledelseskvalifikasjon for å bli biskop i Nord-Hålogaland?

– Jeg har rik erfaring som prest i ulike funksjoner. Jeg har lederutdannelse gjennom Presteforeningen og Menighetsfakultetet. I åtte år var jeg medlem i bispedømmerådet og i tre år prost i Alta. Dessuten er jeg en fyr med rimelige god evne til å lytte meg inn på situasjonen hos folk.

LES OGSÅ: 'Kan bruke lang tid på beslutninger'

– Hva er din svakhet som leder?

– Jeg er ikke av de mest bombastiske. Jeg er veldig oppatt av hva folk tenker og mener. Det kan være en styrke, men brukt feil er det en svakhet. Jeg vil gjerne ta innspill med i vurderingene, men jeg må bestemme meg og ikke bli en værhane. Her kan jeg ha en utfordring. Jeg vil uansett være avhengig av å ha gode folk rundt meg.

LES OGSÅ: 'Jeg slapper mer av enn før'

– Hva er den største forskjellen på deg som teolog og prest nå og da du avsluttet ditt teologistudium?

– Jeg er nok som type mer åpen enn jeg var den gangen jeg var nyutdannet og jobbet som studentprest. Jeg er mindre bekymret for det såkalte forfallet innad i kirken. Jeg ser ikke på samme måte som jeg gjorde før på uenighet i etiske spørsmål som truende for kirkens enhet. Som person er jeg tryggere i meg selv. Da er det lettere å være rausere. Jeg har lært mye av å ha en sterkt psykisk utviklingshemmet datter, og av å engasjere meg for mennesker med ulike funksjonshemminger.

– Mener du at likekjønnede bør få gifte seg i kirken?

– Nei. Jeg mener at det Bibelen taler om ekteskapet er så tydelig for én mann og én kvinne, at det ikke går an for meg å si ja til likekjønnede ekteskap.

LES OGSÅ: – Jeg er sterkere på inspirasjon enn på kontroll

– Synes du Den norske kirke bør fastsette en forbønnsliturgi for likekjønnede par som er viet borgerlig?

– Ja, jeg er kommet dit at jeg mener det. Situasjonen nå er uverdig for likekjønnede par som ønsker å ha et forhold til kirken. Dessuten spiser denne striden opp kirken innenfra. Vi blir opphengt i ett eneste etisk spørsmål. Det finnes mange andre spørsmål som er viktige og som vi må våge å være uenige om.

– Hva vil du som biskop i Nord-Hålogaland mene om oljeutvinning i Barentshavet?

– Oljeutvinning der bekymrer meg ganske mye. Det håper jeg det ikke blir noe av.

– Bør det være mulig å rive en kirke på et fraflyttingsted uten fastboende innbyggere?

– Prinsipielt ja. Det må være mulig hvis den råtner på rot. Men i de fleste tilfeller vil folk som gjerne vender tilbake til hjemstedet i ferietider, ha et sterkt ønske om at deres barndoms kirke holdes i stand.

– Hvordan vil du i møte med en muslimsk asylsøker fra Afghanistan formidle kjernen i din kristne tro?

– Jeg vil fortelle en del av Jesus-historien. Si hva som skjedde med Jesus og hva han gjorde. Og så må jeg selvsagt fortelle om nåden og tilgivelsen.

– Hva mener du er karakteristisk for Nord-Hålogaland bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?

– Folkekirken står sterkt i store deler av bispedømmet, i den forstand at folk flest bruker kirkens tjenester. Mange steder er ikke den aktive menighetskjernen så stor. Dette bispedømmet består av mange små lokalsamfunn og preges av avfolking og sentralisering en del steder. Den læstadianske bevegelsen er en viktig del av kirken mange steder. De tre stammers møte – norsk, samisk og kvensk – er en språklig og kulturell utfordring.

– Hvor viktig mener du det er for en biskop i Nord-Hålogaland å beherske samisk og kvensk språk?

– Det er verdifullt å beherske samisk. Det er vanskelig å forstå samisk tenkemåte dersom man er fremmed for språket. Jeg har vært leder i bispedømmets nordsamiske liturgiutvalg, men snakker ikke samisk flytende. Jeg forstår en god del og jeg kan føre enkle samtaler på samisk, i tillegg til å delta ved samisk-språklige gudstjenester.

– Hvilken prest eller biskop har vært din viktigste rollemodell?

– Ola Steinholt. Jeg lærte mye av hans måte å lede på. Han var et fantastisk menneske og en utrolig dyktig prest og biskop.