‘Jeg slapper mer av enn før’

Den nåværende domprosten i Tromsø var bispenominert også sist gang, i 2002, da Den norske kirkes nordligste bispedømme skulle ha ny biskop.

– Hvorfor har du svart ja til ­utfordringen om å være ­kandidat igjen?

– Den forrige prosessen gjorde noe med meg. Det var en ­bevisstgjøring at bispedømmerådet den gang anså meg som en mulig kirkeleder. Det var en sterk opplevelse av å bli pekt på. Jeg opplever det som en stor tillitserklæring å bli spurt om igjen nå. Og som et kall.

LES OGSÅ: 'Jeg er ikke av de mest bombastiske'

– Hva mener du er din viktigste­ ledelseskvalifikasjon for å bli biskop i Nord-Hålogaland?

– Det er et komplekst spørsmål som krever et svar med mange faktorer: personlig egnethet, evne til å være klok og fremsynt – og til å være både utålmodig og tålmodig. Teologisk og ledelsesmessig ballast er selvsagt også viktig. Jeg har ni år bak meg som domprost, i et stort prosti og i en tid med økende oppgaver.

LES OGSÅ: 'Vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer oss'

– Hva mener du er karakteristisk for Nord-Hålogaland bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?

– En tydelig forskjell fra de fleste andre bispedømmene er de tre stammers møte: norsk, samisk og finsk. Det har gitt historiske og kulturelle spenninger som det er viktig å være bevisst på. En særlig utfordring er bosettingsmønsteret med de mange, små samfunnene. Og så er den kulturelle og fysiske avstanden til Oslo stor – og enda større den andre veien.

LES OGSÅ: 'Kan bruke lang tid på beslutninger'

– Bør det være mulig å rive en kirke på et fraflyttingssted uten fastboende innbyggere?

– Hvis det er gjennomført en forsvarlig prosess, hvor bygdefolket har fått sagt sitt, mener jeg det er bedre å rive enn å la den gamle kirken stå der som et fugleskremsel. Vi har mange slike småsteder hvor det knapt bor folk lenger. Men når kirken trues av stengning, ser vi at bygdefolket – eller de som nå bare bruker sitt barndomshjem som fritidsbolig – bretter opp ermene for å beholde kirke­bygningen.

LES OGSÅ: – Jeg er sterkere på inspirasjon enn på kontroll

– Hvor viktig mener du det er for en biskop i Nord-Håloga­land å beherske samisk og kvensk språk?

– Det er gunstig å kunne samisk, både som predikant og i møte med enkeltmennesker. Du kommer mye nærmere folk når du snakker deres morsmål. Men det er et stort prosjekt å lære seg samisk, og det er ikke realistisk at jeg kommer dit. Men jeg klarer å lyse Velsign­elsen og lese noen bibeltekster slik at det høres noenlunde forståelig ut for samisktalende.

– Hva vil du som biskop i Nord-Hålogaland mene om ­oljeutvinning i Barentshavet?

– Jeg synes helst vi skal la være å bore her lengst nord. Ekspertene sier at en begrenset­ boring i Barentshavet er mindre­ farlig enn å bore etter olje utenfor Lofoten. Norske myndigheter har vært fantasi- og initiativløse i arbeidet med alternativ energi.

– Hvordan vil du i møte med en muslimsk asylsøker fra ­Afghanistan formidle kjernen 
i din kristne tro?

– Først vil jeg si noe om at vi alle er Bokens folk. Og så vil jeg si at gjennom Jesu fødsel, død og oppstandelse åpner Gud en dør til nåden for alle mennesker.

– Hva er den største forskjellen på deg som teolog og prest nå og da du avsluttet ditt teologistudium?

– Alle folkene jeg har møtt og erfaringene jeg har gjort har bidratt til at jeg har vokst som person i mine innsikter. Jeg slapper mer av enn før. Og jeg er på en annen måte enn da jeg var 25-26 år opptatt av ­kollektivet, kulturen og samfunnet rundt meg. De siste ­årene har skaperverksteologi og pilegrimsvandring vært ­viktige impulser for meg.

– Mener du at likekjønnede bør få gifte seg i kirken?

– Ja, det mener jeg.

– Synes du Den norske kirke bør fastsette en forbønnsliturgi for likekjønnede par som er viet borgerlig?

– Gitt at vi ikke er kommet dit ennå at kirken kan si ja til kirke­bryllup for likekjønnede, er det et skritt på veien.

– Hvilken prest eller biskop har vært din viktigste rollemodell?

– Skal jeg trekke fram én, blir det Ola Steinholt, min tidligere biskop. Han kombinerte faglig integritet og dyktighet med et varmt hjerte og evne til å se og lytte til unge medarbeidere. Det idealet ønsker jeg å ta med meg.