Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Ikke redd for ‘bagasje’

Det er en myte at flyktninger er tikkende bomber. Likevel kan det by på 
utfordringer å åpne hjemmet, sier traumeekspert.

Sengeplasser

  • Over tusen nordmenn har tilbudt sengeplasser til flyktninger via Vårt Lands hjelpeportal tilfluktshjem.no
  • UDI vil ikke bosette de som venter på behanding av søknad hjemme hos privatpersoner, men kommunene vil gjerne ha kontakt når flyktningene skal bosettes etterhvert.
  • Traumer oppstår når en person blir utsatt for en ubehagelig og overveldende hendelse som strekker ut i tid.

– Det er mange som er redde for at traumatiserte mennesker skal bli voldelige, at de er tikkende bomber, men det er rett og slett ikke sånn, forteller krisepsykolog Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen.

Han peker på at det har kommet veldig mange mennesker til Norge på flukt fra krig, og at det kun er et mikroskopisk antall som er farlige.

– Det er farlig å leve, men det er ikke farligere å leve som nabo eller vert til mennesker som har flyktet fra krig.

VIL DU HUSE EN FLYKTNING? Her kan du registrere deg

Tett på

De siste dagene har over tusen mennesker meldt seg med to og et halvt tusen sengeplasser de vil tilby til flyktninger på nettstedet tilfluktshjem.no. Forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Marianne Opaas, sier det kan bli en sterk opplevelse å ta inn flyktninger.

– De første ukene vil folk merke­ at de får verdens nød veldig tett på seg. Det kan bli tøft.

Det gjelder også de som har satt seg godt inn i situasjonen, og som har et brennende engasjement for å hjelpe.

– Det vil nok gå mer inn på deg når det er en familie som ansikt til ansikt forteller hva de har vært gjennom.

LES MER: Eldre føler seg misbrukt i flyktningsaken

Forberedt

Stine-Marie Antun og familien på Nøtterøy er i gang med å bli besøksvenner for en enslig mindreårig flyktning. Hun har snakket med andre som har erfaring, og er forberedt på at det kan bli tøft, sterke inntrykk og store kulturforskjeller.

– Men de sier at det er en berikelse fremfor en belastning for familien, sier Antun.

HVA GJØR NORDMENN?: Les flere flyktningsaker her

Hun og familien forventer tett oppfølging fra barnevernet, men er ikke i tvil om sitt valg.

– Så klart har de bagasje, men det har også ganske mange av de andre man møter i livet. Vi kan ikke la være å ta disse menneskene inn i livene våre, bare fordi det ikke alltid vil være like lett.

LES MER: Var sikker på å dø på vei til Norge

Veiledning

– Flyktninger er like forskjellige som alle andre, men det er likevel noen ting man kan forberede seg på, sier krisepsykolog Dyregrov.

– Mange vil ha store søvnproblemer. Det kan være i mange år, spesielt om de ikke får god nok hjelp, sier forsker Opaas.

– De har gjerne en uro i kroppen,­ og mange sliter med gjenopplevelser. Det vil mange­ reagere kraftig på, og kan oppfatte­ ­nøytrale hendelser som fare, sier Atle Dyregrov.

Det kan tære på konsentrasjonen, og gjøre det vanskeligere å lære. Dyregrov sier mange av flyktningene også vil slite med depresjoner.

– De har hatt mange og voldsomme tapsopplevelser. Mange har mistet familiemedlemmer og nære venner i tillegg til hjemmene sine, mener Dyregrov.

HER HJELPER DU: Se vår oversikt

Grasrot

Vårt Land har snakket­ med flere av dem som har meldt seg for å huse flyktninger. En 47 år gammel kvinne fra Bærum som ønsker å tilby et ledig rom, sier hun håper på veiledning fra myndighetene. Det tror Dyregrov er en god idé:

– De bør få både en god ­over­
sikt over hvor man kan søke hjelp,­
og også noen enkle selvhjelpsråd.
 Opaas tror folk som tar inn flyktninger kan være god støtte for hverandre.

– Om det er flere i samme kommune, kan de opprette en frivillig gruppe, der de deler sine opplevelser og hvordan de håndterer dem. Alt trenger ikke være offentlig og kommunalt.

LES OGSÅ: Sengeplasser strømmer inn

Hun får støtte fra Dyregrov.

– De kan også samspille med lokale fagfolk som kan komme og holde foredrag.

Begge understreker at hjelpen fra frivillige ikke kommer i stedet for profesjonell hjelp, men at den likevel kan være veldig viktig.

– Noe av det viktigste er at de kommer i gang med et konstruktivt liv, og meningsfylt aktivitet. Omsorg, godhet, trygghet og ­sosialt samvær er avgjørende, sier Marianne Opaas.

ANNONSE
ANNONSE

– Det er mange som er redde for at traumatiserte mennesker skal bli voldelige, at de er tikkende bomber, men det er rett og slett ikke sånn, forteller krisepsykolog Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen.

Han peker på at det har kommet veldig mange mennesker til Norge på flukt fra krig, og at det kun er et mikroskopisk antall som er farlige.

– Det er farlig å leve, men det er ikke farligere å leve som nabo eller vert til mennesker som har flyktet fra krig.

VIL DU HUSE EN FLYKTNING? Her kan du registrere deg

Tett på

De siste dagene har over tusen mennesker meldt seg med to og et halvt tusen sengeplasser de vil tilby til flyktninger på nettstedet tilfluktshjem.no. Forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Marianne Opaas, sier det kan bli en sterk opplevelse å ta inn flyktninger.

– De første ukene vil folk merke­ at de får verdens nød veldig tett på seg. Det kan bli tøft.

Det gjelder også de som har satt seg godt inn i situasjonen, og som har et brennende engasjement for å hjelpe.

– Det vil nok gå mer inn på deg når det er en familie som ansikt til ansikt forteller hva de har vært gjennom.

LES MER: Eldre føler seg misbrukt i flyktningsaken

Forberedt

Stine-Marie Antun og familien på Nøtterøy er i gang med å bli besøksvenner for en enslig mindreårig flyktning. Hun har snakket med andre som har erfaring, og er forberedt på at det kan bli tøft, sterke inntrykk og store kulturforskjeller.

– Men de sier at det er en berikelse fremfor en belastning for familien, sier Antun.

HVA GJØR NORDMENN?: Les flere flyktningsaker her

Hun og familien forventer tett oppfølging fra barnevernet, men er ikke i tvil om sitt valg.

– Så klart har de bagasje, men det har også ganske mange av de andre man møter i livet. Vi kan ikke la være å ta disse menneskene inn i livene våre, bare fordi det ikke alltid vil være like lett.

LES MER: Var sikker på å dø på vei til Norge

Veiledning

– Flyktninger er like forskjellige som alle andre, men det er likevel noen ting man kan forberede seg på, sier krisepsykolog Dyregrov.

– Mange vil ha store søvnproblemer. Det kan være i mange år, spesielt om de ikke får god nok hjelp, sier forsker Opaas.

– De har gjerne en uro i kroppen,­ og mange sliter med gjenopplevelser. Det vil mange­ reagere kraftig på, og kan oppfatte­ ­nøytrale hendelser som fare, sier Atle Dyregrov.

Det kan tære på konsentrasjonen, og gjøre det vanskeligere å lære. Dyregrov sier mange av flyktningene også vil slite med depresjoner.

– De har hatt mange og voldsomme tapsopplevelser. Mange har mistet familiemedlemmer og nære venner i tillegg til hjemmene sine, mener Dyregrov.

HER HJELPER DU: Se vår oversikt

Grasrot

Vårt Land har snakket­ med flere av dem som har meldt seg for å huse flyktninger. En 47 år gammel kvinne fra Bærum som ønsker å tilby et ledig rom, sier hun håper på veiledning fra myndighetene. Det tror Dyregrov er en god idé:

– De bør få både en god ­over­
sikt over hvor man kan søke hjelp,­
og også noen enkle selvhjelpsråd.
 Opaas tror folk som tar inn flyktninger kan være god støtte for hverandre.

– Om det er flere i samme kommune, kan de opprette en frivillig gruppe, der de deler sine opplevelser og hvordan de håndterer dem. Alt trenger ikke være offentlig og kommunalt.

LES OGSÅ: Sengeplasser strømmer inn

Hun får støtte fra Dyregrov.

– De kan også samspille med lokale fagfolk som kan komme og holde foredrag.

Begge understreker at hjelpen fra frivillige ikke kommer i stedet for profesjonell hjelp, men at den likevel kan være veldig viktig.

– Noe av det viktigste er at de kommer i gang med et konstruktivt liv, og meningsfylt aktivitet. Omsorg, godhet, trygghet og ­sosialt samvær er avgjørende, sier Marianne Opaas.

Sengeplasser

  • Over tusen nordmenn har tilbudt sengeplasser til flyktninger via Vårt Lands hjelpeportal tilfluktshjem.no
  • UDI vil ikke bosette de som venter på behanding av søknad hjemme hos privatpersoner, men kommunene vil gjerne ha kontakt når flyktningene skal bosettes etterhvert.
  • Traumer oppstår når en person blir utsatt for en ubehagelig og overveldende hendelse som strekker ut i tid.
;