Samlivspanelet: Jeg er fortsatt singel og bor i kollektiv. Forventer jeg for mye?

Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Har du spørsmål til Samlivspanelet, kan du sende dette på mail til samlivspanelet@vl.no

Til Samlivspanelet,

Jeg har kommet til den perioden av livet mitt hvor mine venner på min egen alder for lengst har begynt å stifte familie. Selv bor jeg i det samme kollektivet jeg har bodd i de siste 15 årene. Jeg har ikke noe fast følge, men jeg har prøvd å få meg kjæreste de siste par årene, hovedsakelig via nettdating. Jeg har prøvd flere tjenester, som Sukker, KristenDate og i det siste Tinder. Selv om jeg har vært på en del dates, synes jeg ofte at kjemien ikke er helt på plass. Jeg savner å kjenne på de store følelsene. Forventer jeg for mye? Jeg vurderer å flytte ut av kollektivet og kjøpe meg leilighet, men jeg har hele tiden trodd at det var noe jeg skulle gjøre med den rette. Skal jeg vente, eller skal jeg ta neste steg i livet alene?

Vennlig hilsen,

Evigsingel84

• Hvem er Samlivspanelet i Vårt Land? Møt dem i denne saken der de svarer på hvordan det står til med det norske samliv i 2020.

Kjære deg,

30-årene har blitt det stadiet av livet hvor man i dagens samfunn skal tre inn i de voksnes rekker og tilsynelatende ha alt på stell. For mange av oss betyr dette at vi har funnet en å stifte familie med. Vi forventer det ofte av oss selv og ikke minst opplever vi ofte at våre nærmeste forventer det.

Velge selv. Det er ikke unormalt å kjenne på en indre konflikt når ens eget liv ikke utfolder seg i takt med disse forventningene. Man kan begynne å stille seg spørsmål som – kanskje familielivet ikke er noe for meg? Slik kritisk refleksjon kan være en viktig del av en prosess for å finne ut hva man ønsker i livet, selv om det i noen tilfeller kan føre til grubling som påvirker deg negativt.

I Norge er det en økende andel unge av befolkning som bor alene – nesten 40 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Noen gjør det uten at de har valgt det selv, mens andre gjør det fordi de foretrekker det. Jeg tror det uansett er viktig at man har valgt det selv.

Gi andre en sjanse. Gitt det du skriver antar jeg at du er en kvinne i midten av 30-årene. Du har prøvd å få orden på kjærlighetslivet ditt og du har valgt å bo i kollektiv frem til nå. Det fremstår ikke som du grubler over det levde liv, men at du er usikker på hva fremtiden vil innebære.

Det kan godt hende du har hatt for høye forventinger til kjærligheten. Mange tror at de store følelsene kommer med forelskelse, men det er ikke alltid sånn for alle. Noen ganger sammenligner man det man føler nå med de følelsene som man kjente i ungdommen, da alt var nytt og spennende. Andre ganger så tillater man ikke at følelsene får utvikle seg. Det kan være mange grunner til det. Noen er redd for å forplikte seg, andre venter på en som er helt perfekt. Jeg sier ikke at man ikke skal ha en viss standard når man er på utkikk etter en kjæreste, men jeg vil påstå at man må gi den andre en sjanse om man ønsker seg mer kjærlighet i livet.

En date eller to. Det burde ikke være noen overraskelse at jeg vil anbefale deg helhjertet å ta det neste steget – kjøp deg en leilighet! Om den rette dukker opp, så har du jo ikke tatt et valg som ikke kan reverseres.

Neste gang du er på date og du synes mannen er kjekk og grei, gi det en date eller to til. La deg selv finne ut av hva som kan skje om du er nysgjerrig på den andre og tillater den andre å bli kjent med deg.

Ønsker deg lykke til med leilighetskjøpet og datinglivet!

Kristoffer

LES TIDLIGERE ARTIKLER FRA SAMLIVSPANELET HER:

• – Først hadde jeg skyldfølelse fordi vi har sex før vi er gift. Det har jeg ikke lenger.

• Kompisen sto fram som homofil. Ett år senere er han hetero igjen. Er det foreldrene som presser?

• Det er en vond følelse at jeg har gått glipp av noe helt essensielt

---

Fakta:

---