Les svaret til prest Jon-Erik Bråthen lenger ned i saken.
Jeg er en kristen mann på 43 år som tror det er best om kona mi og jeg går fra hverandre. Vi burde sikkert gjort det for lenge siden. Verken hun, jeg eller de tre barna våre har det bra. Det som holder meg igjen, er ekteskapsløftet vi har gitt hverandre.
Kona mi og jeg ble kjærester da vi var tidlig i 20-årene. Vi ble kjent i en av menighetene i byen der vi begge studerte. Før vi giftet oss, ba vi ofte til Gud om å finne ro for at vi var ment for hverandre. Da vi for Guds åsyn sa ja til hverandre, var jeg overbevist om Gud ønsket at vi skulle leve sammen resten av livet. Vi var oppriktig glade i hverandre.
Problemene i samlivet meldte seg for alvor like etter at det andre barnet vårt ble født. Plutselig klarte vi ikke å samarbeide lenger. Det ble minimalt med nærhet mellom oss, både fysisk og ellers. Det den ene sa og gjorde ble som regel forstått i verste mening av den andre. Avstanden mellom oss vokste raskt. Det har gjort meg fortvilet, ensom og mye sint. Det siste har særlig gått ut over barna våre.
Etter noen krevende år som småbarnsforeldre, valgte vi å gå i familieterapi. Til ingen nytte. Jeg ba Gud om at han må hjelpe oss. Heller ikke det hjalp. Nå er det er verre enn noen gang. Alle i den lille familien vår lider. Skilsmisse har aldri vært et tema. Dette fordi jeg som kristen har følt meg bundet av løftet om å leve sammen med kona mi til døden skiller oss ad. Men nå stiller jeg stadig spørsmålet: Er det virkelig Guds vilje at vi skal bli i ekteskapet for enhver pris, selv om det er så vondt og vanskelig?
Hilsen en fortvilet mann
• Hvem er Samlivspanelet i Vårt Land? Møt dem i denne saken der de svarer på hvordan det står til med det norske samliv i 2020
Sykehusprest Jon-Erik Bråthen svarer:
Kjære deg!
Takk for at du er så åpen om hvordan dere har det. Med få ord beskriver du den store kontrasten mellom den første tiden dere hadde sammen, og hvor vanskelig dere har det nå. Dere har begge vært overbevist om at Gud ønsker at dere skal være et par. Med tanke på hvor hvordan samlivet deres har utviklet seg, er det forståelig at du spør: Er det virkelig er Guds vilje at dere for enhver pris skal bli ekteskapet?
Jeg har snakket med mange som forteller at det føltes rett, lett og fint å se den andre inn i øynene og love evig troskap den dagen de giftet seg. Å gi løftet i kirken ga dem dessuten en ekstra trygghet om at Gud ville velsigne ekteskapet og være en positiv kraft i samlivet. Antagelig hadde dere det omtrent sånn dere også? Du forteller at dere fant hvile i troen på at Gud ønsket at det ble nettopp dere.
Det er vanlig med krevende perioder i ethvert samliv
Til tross for varm kjærlighet, de beste hensikter og med Gud på laget, blir de fleste par før eller siden innhentet av livets små og store utfordringer. Det er vanlig med krevende perioder i ethvert samliv. Mange klarer å jobbe seg gjennom disse periodene. De finner tilbake til det som gjør at de fortsatt velger hverandre. Flere forteller at det nettopp var ekteskapsløftet som gjorde at de holdt sammen da samlivet sto i fare for å bryte sammen.
Andre klarer ikke dette, til tross for at alt kjentes helt riktig den dagen de giftet seg. De får det rett og slett ikke til, verken med eller uten hjelp. Når ekteskap blir destruktive for den eller begge parter, og særlig når det går ut over barn, kan det være helt riktig å gå fra hverandre. Også når ekteskapsløfter er inngått for Guds åsyn i en kirke.
Å krampaktig holde på ekteskapsløfter, kan være mot Guds vilje
Ekteskapsløfter skal fungere som en trygg og konstruktiv ramme om et samliv. I gode og onde dager. Når ekteskapsløfter blir lenker som holder mennesker fast i nedbrytende smerte og fortvilelse, er det vanskelig å tro at det er Guds vilje. Antagelig er det heller sånn at det å krampaktig holde på ekteskapsløfter som er nedbrytende, tvert om kan være mot Guds ønske og vilje.
Gud har aldri lovet oss et liv uten smerte og offer. Men det har heller aldri vært Guds vilje at noen skulle gå til grunne i sine relasjoner. Gud har derimot skapt oss til og for hverandre, for å dele gleder og sorger, og for være til gjensidig støtte og hjelp for hverandre. Når dette ikke er mulig å få til, kan det vise seg riktig å gå ulike veier.
Trygg på at dere vil finne forståelse hos Gud
Det er god grunn til å tro at Gud delte deres ønsker om et godt og langt liv sammen da du og din kone giftet dere. Kanskje er det fremdeles mulig å få til? Men om det som bandt dere sammen har blitt så endret, og at dere tross hardt arbeid og hjelp fra andre ikke finner tilbake til hverandre, er jeg trygg på at dere vil finne forståelse hos Gud om dere skulle ta den vanskelige avgjørelsen å gå fra hverandre. Uansett hva som skjer, håper jeg du og familien din får det bedre enn dere har det i dag.
Vennlig hilsen
Jon-Erik Bråthen
Samlivspanelet velger ut hvilke spørsmål de vil svare på, og de kan ikke ta på seg å svare på andre henvendelser enn de vi publiserer. Vil du sende inn ditt spørsmål, kan du bruke e-posten eller sende brev til Samlivspanelet, Vårt Land, Postboks 1180, Sentrum, 0107 Oslo.
MER FRA VÅRT LANDS SAMLIVSPANEL:
• «Jeg er redd han skal lete etter en som er mer lys og lett til sinns enn meg.»
• Samlivspanelet: De færreste av utroskap forandrer seg til faste forhold
• Veslemøy Østrem: «Forpliktelsen som forhold krever for å vare, er en muskel som må trenes opp»
---
Dette er Samlivspanelet
- Det viktigste i livet, relasjonene til de aller nærmeste, er også noe av det vanskeligste. Vårt Lands Samlivspanel vil hver uke svare på spørsmål fra leserne om parforhold, seksualitet, verdier i familien, foreldrerollen og kommunikasjon mellom generasjonene. Samlivspanelet er satt sammen av fire erfarne fagpersoner med tilknytning til Modum Bads samlivssenter.
- Grethe Karin Hoviosen, fagansvarlig familie og samliv ved Modum Bads kurs- og kompetansesenter
- Jon-Erik Bråthen, ledende sykehusprest ved Modum Bad.
- Bente Barstad, psykologspesialist ved Modum Bad.
- Kristoffer Whittaker, psykolog og forsker ved Familieavdelingen, Modum Bad.
---
