Vil unngå sharia-bråk i Norge

For første gang er det gjort en studie av politiske holdninger blant muslimske religiøse ledere i Norge. Fafo-forsker Olav Elgvin har i sin masteroppgave intervjuet 14 styreformenn og imamer som leder åtte av de ti største muslimske moskeene i Norge, som alle ligger i Oslo.

DISKUTÈR: Islam – nytt land, ny teologi?

Målet var å finne ut hvordan de muslimske lederne tilpasser islam til det norske, politiske systemet. Lederne svarte på hvordan et ideelt islamsk samfunn vil være, og hvilke politiske endringer de ønsker i Norge og i deres muslimske hjemland.

• Alle ser på det norske, politiske systemet som godt og situasjonen i de fleste muslimske land som dårlig.

• Svarene varierer sterkt fra de som ønsker et skille mellom stat og religion til de som tegner et drømmesamfunn med tradisjonell sharialovgivning

• Ingen ønsker at tradisjonell sharia skal innføres i Norge.

– Alle de muslimske lederne tenker kreativt rundt hvordan muslimske dogmer kan tilpasses det norske samfunnet. De har ikke lyst på konflikter og tenker kreativt rundt hvordan de kan leve som muslimer her uten å lage bråk, sier Elgvin.

Dødsstraff. Når imamene beskriver sitt islamske drømmesamfunn, beskriver de et samfunn av tillit og solidaritet. Samtidig mener en del av dem at frafall fra islam bør være straffbart i et ideelt islamsk samfunn.

«Når et samfunn er grunnlagt på islam, vil konvertering bort fra islam være forræderi. Og i mange land er forræderi straffet med døden», sier en av de muslimske lederne.

Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke signerte i 2007 en felleserklæring hvor det fremgår at alle har rett til fritt å velge sin tro. Lederen bekreftet at han kjente erklæringen.

«Jeg var ikke enig i den. Flere av imamene var ikke enige i den», sa han i sin omtale av et ideelt samfunn.

– Var det flere som ville ha dødsstraff for frafall?

– Flere imamer mente at frafall skulle være straffbart. Noen få mente det skulle være dødsstraff, mens andre mente at man også kunne velge å forlate landet eller gå i fengsel. Noen av imamene følte seg forpliktet til å mene det, ettersom de mente at det var det islam sa, men likte det åpenbart ikke, sier Elgvin.

– Formidler de det i moskeene?

– Jeg har ikke oversikt over hva som blir formidlet, men i en del moskeer tok styrelederne tydelig avstand fra dødsstraff for frafall, men imamene sa at det var i tråd med islam. Jeg tolker det som at det ikke er et viktig tema i moskeene. Da hadde de trolig vært mer enige.

I et intervju med en imam var styrelederen med som tolk.

– Han ble utrolig overrasket over hva imamen sa. Etterpå prøvde styreformannen å si at imamen egentlig hadde ment noe annet.

Men ikke i Vesten. Alle de som Elgvin klassifiserer som «demokratiske islamister» understreker tydelig at de ikke ønsket å innføre tradisjonell sharia-lovgivning.

«Vi har alltid understreket at vi følger lovene her. Og vi ønsker ikke å innføre sharia her i Vesten», sa en av lederne.

– Vil være utakknemlig. Når man tror Gud har gitt perfekte lover, hvorfor vil man ikke innføre dem i Vesten? spurte Elgvin og fikk flere svar. Det viktigste er at folk i Vesten ikke ønsker sharia og at det derfor ikke er rett å innføre det.

Andre påpekte at det vil være urettferdig og utakknemlig å svare med å innføre sharialover når man har fått lov å slå seg ned i Vesten, og fått sikret sine grunnleggende rettigheter her.

Andre mente at Norge allerede er tilstrekkelig islamsk med sin gjennomsiktighet, solidaritet og ansvarlighet. «Norge er allerede et av landene i verden som er nærest islam, siden folk her blir behandlet med respekt», sa en imam.

Symbolsk makt. I boken Religiøse ledere av Cora Alexa Døving og Berit Thorbjørnsrud som kom ut i februar i år viste de til at tiden da religiøse ledere hadde stor makt over folk er forbi.

– Hvor mye makt har styrelederne og imamene over muslimene?

– I dagens Norge har ikke religiøse ledere noen formell makt over muslimer. Unntaket er muslimske kvinners rett til skilsmisse, som kan være vanskelig å oppnå dersom mannen ikke vil innvilge skilsmisse. Der kan imamen ha stor makt. Ellers er makten stort sett symbolsk og noe man har i kraft av sin autoritet. Men de har nok ikke stor makt over hva vanlige muslimer tenker og tror. Det ser man når selv styrelederne er uenige med sin egen imam.

Lytter til andre. En undersøkelse som TNS Gallup gjennomførte blant muslimer i 2006, viste også at lederne ikke har så stor makt. Der fremgikk det også at 13 prosent av norske muslimer vil innlemme sharia i norsk lov.

Unge muslimer lytter like gjerne til internasjonale predikanter som Youcef al-Qaradawi og Tariq Ramadan som sin lokale imam.

Organisasjoner som ikke tilhører moskeene, som Muslimsk studentsamfunn og IslamNet er ikke fanget opp i forskningen.