Vil fjerne all tvil om helsehjelp til personer uten lovlig opphold

Olav Røise, klinikksjef ved ­Oslo Universitetssykehus (OUS), var mannen bak beslutningene i Adam-saken. Røise sa først nei, så ja, til å operere Dzortov. Det var den siste setningen i lovforskriften som skapte utfordring­ene for klinikksjefen.

LES MER: Endelig ble Adam operert

– Den siste setningen i loven har vært krevende å tolke, tatt i betraktning situasjonen Adam er i. Setningen kan forstås både som et «ja» og som et «nei» til helsehjelp, sier Røise, og viser til unntakene det siste avsnittet kan åpne for (se faktaboks).

LES OGSÅ: Adam (9) dør om han må ut av Norge

Uklart regelverk. Avsnittet som sier at helsehjelp ikke skal ytes dersom «hensynet til barnet selv tilsier at behandling ikke bør igangsettes», har stått sentralt i usikkerheten rundt regelverket. Norsk lovverk slår fast at alle under 18 år har rett til nød­vendig helsehjelp, men ­saken rundt russiske Adam Dzortov (9) som lenge ble nektet ryggoperasjon, avslørte store kunnskapshull både hos helse­personell og politikere.

Uklarheten rundt lovverket var så stor at helseminister Bent Høie (H) så seg nødt til å rykke ut i forrige uke for å gi landets sykehusdirektører klar beskjed: Også barn som opp­­holder seg ulovlig i Norge skal få helsehjelp.

LES MER: Hvis jussen kan trumfe­ medisinen, er det sjokkerende

Utfordrende tolkning. Klinikksjefen forteller at slike problemstillinger kommer opp med ­jevne mellomrom, selv om det er sjelden. Senest tirsdag ­hørte han om et lignende tilfelle, som han imidlertid ikke er involvert i selv.

– I Adam-saken innså dere at dere hadde tolket regelverket for strengt. Hva var det som gjorde det så vanskelig å forstå forskriften?

– En av hovedgrunnene var nok at beslutningsprosessene­ har foregått mellom ulike ­instanser. Den medisinske vurderingen har ikke kommet ­tydelig nok fram. Tolkningen av i hvilken grad Adam behøver og bør ha operasjon har nok blitt påvirket av Utlendingsnemndas framstilling.

LES MER: Lille Adams skjeve rygg

Medisinsk kompetanse. ­– ­Betyr det at du mener den medisinske kompetansen hos Utlendings­nemnda ikke er god nok?

– Det er vanskelig å si for ­sikkert, men generelt er det fornuftig å ha fagkompetanse i en nemnd. Jo mer informasjon beslutningstakerne har basert på ulike aspekter i vurdering­ene, jo bedre blir vurderingene, sier Røise.

Han tror det ville vært gunstig for Utlendingsnemnda å få leger inn i nemnda.

– Selvsagt er det krevende­ å dekke fagkompetansen med ­faste folk. Men hvis man ­finner de rette personene, med ­helhetssyn, generell kompetanse og evne til å søke råd hos kollega­er i spesielle saker, lar det seg fint gjøre å få medisinsk kompetanse inn i UNE. Det vil helt sikkert være gunstig.

Selv bruker han kompetansen sin i en annen nemnd, Forsikringsklagenemnda, oppnevnt av en brukerorganisasjon. Her opplever han at de andre medlemmene av nemnda setter stor pris på tilgangen til medisinsk kompetanse.

LES MER: Legene kunne operert Adam

Ta bort tvil. Røise mener unntaksbestemmelsen i lovforskriften bør kuttes helt, og understreker at synspunktet er grunnet i medisinske vurderinger. Det vil gjøre det enklere for ­legene å gjøre jobben sin.

– Blir setningen tatt ut av forskriften ville det ikke vært grunnlag for tvil. Det vil gjøre oss leger uavhengig av politiske vurderinger, og la oss gjøre det vi skal: La det rent medisinske være avgjørende.

Helse– og omsorgsdepartementet hadde i går ikke anledning til å uttale seg om hvorvidt forskriften bør endres.

LES OGSÅ: Barn som oppholder seg i Norge skal få helsehjelp

LES MER: Russland-kjenner overbevist om at Adam (9) vil dø hvis han sendes tilbake

LES MER: Sykehuset snur – Adam får operasjon

LES MER: Adam reddet av oppmerksomhet

LES MER: Legene føler seg overkjørt av UNE