UNE: Strengere asylpraksis ga flere kristne

Antallet afghanske asylsøkere som sier de er blitt kristne og trenger beskyttelse har gjennom årene svingt i samsvar med den generelle romsligheten i norsk asylpraksis. Det mener Utlendingsnemnda å kunne konstatere.

– Vi har sett en ganske stor sammenheng mellom perioden der vi hadde et liberalt og strengt regime. I perioden med stramt regime fikk vi veldig mange flere konvertittsaker, men da praksisen ble mer liberal forsvant alle disse anførslene, forklarte rådgiver Kjell Handeland fra Utlendingsnemnda (UNE) da han onsdag forklarte seg i en asylsak i Oslo tingrett.

Har gått i bølger. Overfor Vårt Land utdyper sekssjonssjef Victoria T. Harbitz historikken med følgende opplysninger:

• Fram til 2003 fikk alle afghanere fikk opphold, og det var ikke en eneste konvertittsak.

• I 2006 og første halvdel av 2007 fikk norske utlendingsmyndigheter 125 meldinger om trosskifte. Økningen kom etter at UNE ved utgangen av 2005 behandlet 17 konvertittsaker og gav opphold i ni av sakene. Våren etter fikk dessuten rettsforfølgelsen av en kristen konvertitt i Afghanistan stor oppmerksomhet i media, og om sommeren trådte det i kraft en avtale som innebar at afghanere med endelig avslag kunne tvangsreturneres fra Norge.

• Etter at to stornemndavgjørelser sommeren 2007 åpnet for at langt flere afghanere kunne få oppholdstillatelse, falt atter antallet afghanere som anførte konvertering som asylgrunn. I siste halvdel av 2007 og hele 2008 var oppgav kun fem afghanere et slikt grunnlag.

• I 2009 trådte en ny bestemmelse i utlendingsforskriften i kraft, praksis ble igjen restriktiv, og på ny kom en bølge av asylsøkere som hevdet en kristen tro, rundt 120 saker.

Harbitz understreker at sammenhengene kun «er en del av et større bilde».

– Det er på ingen måte avgjørende i en vurdering av en konkret asylsak. Hver sak blir vurdert konkret og individuelt, og UNE foretar en helhetsvurdering av alle momentene som er aktuelle i hver sak, sier hun.

– Konverterte av bekvemmelighet. I Oslo tingrett onsdag mente statens advokat Halldis Winje at et afghansk par er såkalte bekvemmelighetskonvertitter. Hun viste blant annet til at omvendelsen først kom etter at paret hadde fått avslag på beskyttelse på andre grunnlag, først som forfulgte shiamuslimer, og i en ny runde på grunn av et gjengifte som skal ha påkalt omgivelsenes sinne. Menigheten der paret er døpt går imidlertid god for ekteparets oppriktighet, og vitnet for dem i retten, blant annet om den grundige trosopplæringen de to har gjennomgått.

I retten på onsdag forklarte UNE-rådgiver Kjell Handeland at veksten i antall konvertitter har innebåret en ny stor gruppe saker for UNE. Ifølge Handelands vitnemål er det typisk at en såkalt anførsel om konvertering kommer sent i asylprosessen etter at asylsøkerne har fått avslag på helt andre grunnlag. Une bruker da nemndmøter for å få fram informasjon i saken. Nemndmøter der asylsøkere blir intervjuet om sitt trosskifte kan vare en hel dag, fra ni om morgenen til fem-seks om kvelden.

Vanskelig påstand. – Det er en vanskelig anførsel så nemnda bruker mye landkunnskap sammen med hva asylsøkeren forteller om sin aktivitet, hva de vet om kristendommen, hvordan de reflekterer rundt troen. Tidspunkt for når de tok et standpunkt er også et moment det legges vekt på, forklarte Handeland.

Han sa Norge har sendt tilbake 25 afghanere siden nemnda begynte å behandle konvertittsaker fra denne gruppen.

– Det er uaktuelt for UNE å sende noen tilbake til forfølgelse. Vi er ikke kjent med at noen har fått problemer. Det er et stort internasjonalt nærvær i Afghanistan, og vi tror at informasjon om slike tilfeller vil komme tilbake til oss dersom noe skulle skje, forklarte Handeland.