UDI nekter kvinnemishandlere nye hentekoner

Fra starten av 2010 til sommeren har 20 menn blitt nektet å hente nye koner fra utlandet. Disse mennene er tidligere dømt for vold i nær familie, eller utenlandske eks-koner har fått opphold fordi de er mishandlet.

– Dette er tjue tilfeller hvor vi forhåpentligvis har klart å forhindre at de henter inn ektefeller som ellers ville blitt mishandlet, sier Snorre Sæther, områdeleder for familieinnvandring i UDI, til NRK Hordaland.

– Det er katastrofalt at man bare har stoppet i snitt ti hvert år, sier daglig leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet til Vårt Land.

20 menn på to år er bare toppen av isfjellet, mener Smaadahl. Hun er mest bekymret for at 70-80 prosent av anmeldt vold ikke ender i dom. Dermed går mange mishandlere fri, frykter hun.

– Det er beklagelig. Lovendringen skulle gi beskyttelse til kvinner som sier at «hadde jeg visst at han var voldelig eller at jeg var kone nummer to, hadde jeg ikke kommet», sier hun.

Rømmer fra samme mann. Krisesenteret i Bergen har opplevd at den ene kona etter den andre oppsøker senteret for å få beskyttelse etter å ha blitt mishandlet av samme mann.

For å unngå at voldelige norske menn henter nye koner til Norge, sjekker UDI nå alle menn som søker om å hente en kone til Norge til såkalt familieetablering.

– Vi sjekker vandelsopplysninger hos politiet. Hvis man er straffedømt for å ha utøvd vold spesielt mot nær familie, vil det være relevant å vurdere om nye familiemedlemmer kan bli utsatt for det samme, sier Sæther.

– Får alle menn som er dømt for vold mot familie automatisk avslag?

– Nei, det blir en konkret vurdering. Har det skjedd én gang? Var det i en situasjon som det ikke er sannsynlig vil oppstå igjen, eller er det et mønster? Vi ser på antall år siden hendelsen og alvorlighetsgrad, sier Sæther.

Tre til ett år. Krisesentersekretariatet vil at kvinner bare skal ha bodd i Norge i ett år før de får rett til opphold hvis de skiller seg. I dag er kravet tre år. Unntaket er hvis de blir trodd av UDI på at de er utsatt for mishandling. De to siste årene har 150 kvinner fått opphold i Norge etter å ha blitt mishandlet av sine norske menn, ifølge NRK.no.

– Tiden er overmoden for å skjerpe rettssikkerheten for utenlandske kvinner som gifter seg med norske menn, heter det i krisesenterets forslag til regjeringen i oktober. Forslaget kommer etter at Norge i mars i år måtte tåle kritikk av FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) for at mange kvinner utsettes for vold og voldtekter i nære forhold.

– Bør flere enn domfelte menn hindres i familiegjenforening?

– Vi lever i en rettsstat, så det er et viktig prinsipp at de må være straffedømt. Men for få blir dømt. Siden mange kvinner ikke kjenner vårt rettssystem eller regelverk om å melde seg hos politiet etter ankomst, er det mange som ikke kjenner sine rettigheter. De må få grundig informasjon om sine rettigheter på egen språk når de kommer til Norge, sier Smaadahl.

– Kan ikke en botid på ett år føre til flere proforma-ekteskap med høye skilsmissetall?

– Nei, det er feil at en mann skal ha så mye makt over en kvinne fordi hun har utenlandsk opprinnelse. Nå blir spørsmålet sett i et innvandringsperspektiv. Det må sees i et menneskerettighetsperspektiv, sier Smaadahl.

Er fornøyd. Sæther mener at UDI har verktøyene de trenger.

– Vi informerer i våre vedtak, og det ligger informasjon på våre nettsider. Det viktigste er at man får hjelp når man er utsatt for vold og kommer i kontakt med oss eller politiet.

Han tror ikke kortere botid vil ha stor betydning.

– Dagens regelverk fanger opp kvinner som blir mishandlet, sier han.