Sykefravær: Alkohol er tabu

Mange har ment noe om de som ligger en ekstra dag under dyna og snyter staten for sykelønn. Men politikerne sier lite om at mange av dem kan ha drukket et glass for mye dagen i forveien.

LES OGSÅ: Høybråten vil sponse trim i arbeidstiden

Tabubelagt. Direktør Kjetil Frøyland i Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan) mener alkoholproblemer er for lite framme i sykelønnsdebatten.

Vi har gode grunner for å tro at en høy andel av sykefraværet er relatert til alkohol, sier han.

Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet fra 2007 slår fast at alkohol utgjør et betydelig problem i arbeidslivet og koster samfunnet dyrt. «Det er grunn til å tro at en betydelig del av korttidsfraværet skyldes alkohol og belastninger knyttet til å være pårørende», heter det i opptrappingsplanen.

LES OGSÅ: Politikerne: For lett å bli sykmeldt

Alkoholforbruket har ikke vært særlig omtalt i sykefraværsdebatten, og burde vært trukket mer inn. Det er ennå tabubelagt, men samtidig en viktig del av det norske arbeidsmiljøet, minner Frøyland om. Mesteparten av forskningen påviser en bunnsolid sammenheng mellom alkoholforbruk og sykefravær, understreker rusforsker Sverre Nesvåg.

Basert på norsk og utenlandsk litteratur anslår jeg at en tredjedel av korttidsfraværet skyldes alkoholforbruk, sier han.

LES OGSÅ: Det vil tyte ut i alle ender

Helserisiko. Han viser til svenskenes vedtak om at ni alkoholenheter for kvinner og 13 alkoholenheter for menn øker risikoen for alkoholproblemer. I 1995 drakk tolv prosent så mye.

Det er grunn til å tro at andelen har økt til 1520 prosent nå. En stor andel av befolkningen drikker altså i mengder som utgjør en stor helserisiko og gir økning i sykefraværet, konkluderer han.

LES OGSÅ: Psykologer: For enkelt å bli sykmeldt

Nesvåg er enig i at det snakkes for lite om alkoholforbruk og fyll i debatten om sykefravær.

Det er åpenbart. Særlig når vi vet at lettere psykiske lidelser står for den absolutt største økningen i sykefraværet, er det forunderlig at vi ikke spør oss om sammenhengen med alkoholproblemer. Forskningen viser at sammenhengen mellom psykiske lidelser og alkoholproblemer er stor, påpeker han.

LES OGSÅ: Røyking koster svenskene enorme beløp

Glede og sorg. Vi tør ikke utfordre en drikk som gir oss mye kos, tror rusforskeren.

Vi har såpass mye glede av alkohol, og vet ikke hvordan vi skal diskutere glede og risiko samtidig. Vi bør sammenligne det med bilkjøring. Risikoen for at noe skal skje øker jo lenger du sitter bak rattet, sammenligner Nesvåg.

LES HELE SAKEN I DAGENS PAPIRUTGAVE AV VÅRT LAND. KJØP PDF HER .