Sjømannskirken roper varsko om thai-norske barn

Landet i Sørøst-Asia trekker nordmenn. Mange kommer på ferie, andre flytter dit. Sjømannskirken, som driver et diakonalt arbeid ut fra turistbyen Pattaya, har regnet ut at rundt 10.000 nordmenn bor fast i Thailand. Mange av de som kommer flyttende, får barn med thailandske kvinner. Nå står de kirkelige hjelperne opp og roper varsko:

Det vært en sterk økning i antall sosialsaker. Sjømannskirken ser at thai-norske barn ikke får den beskyttelsen og hjelpen de trenger og har rett på. Barna er norske statsborgere, men bor i Thailand fordi foreldrene ønsker å bo der.

Sviktende omsorg. – Jeg har møtt noen thai-norske barn i Thailand som uten tvil lever i en situasjon preget av manglende eller sviktende omsorg. Situasjonen kan da være preget av ustabilitet, store konflikter, alkoholbruk hos foreldre, manglende grensesetting, manglende involvering i barn og barn som har utviklet ambivalens overfor egne foreldre, sier prosjektleder Astrid Veum Mydland i den ferske rapporten «Thai-norske barn i fokus».

I vel et år har hun ledet en norskstøttet kartlegging av thai-norske barns levekår i Thailand. Nå er Mydlands rapport levert til oppdragsgiver, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Manglende nærhet. – Min grunnleggende og alvorligste bekymring dreier seg om manglende nærhet i relasjoner og sviktende samspill med de små barna som mister de første, viktigste byggeklossene i livet sitt, skriver Mydland i rapporten.

Hun peker på at thai-norske barn lever i et vanskelig spenningsfelt mellom thailandsk og norsk kultur, der foreldre vanskelig kan enes om tydelige grenser.

I ekstremsituasjoner ender barn på sykehus på grunn av vold eller alvorlige seksuelle overgrep, forteller rapporten. Mydland sier hjelpen består som oftest i å overføre barna fra foreldrene og til en institusjon. Fosterhjem er lite brukt i Thailand selv om det finnes.

Selv om Sjømannskirken ikke viser til konkrete funn av omsorgssvikt, er det mulig at så mange som 300 thai-norske barn lever under omsorgssvikt i Thailand, skriver prosjektlederen. Tallet er basert på at organisasjonen ikke tror hyppigheten av barn som lever under alvorlig omsorgssvikt er mindre i Thailand enn i Norge.

Norge ordner. Når spørsmålet om omsorgssvikt kommer opp, sier Mydland:

– Mine thailandske rådgivere tror at barn som er halvt utenlandske i mindre grad enn andre er beskyttet fordi både alminnelige folk og fagfolk regner med at «Norge ordner opp for sine». Frykt for konsekvensen ved å melde fra kan være stor og terskelen kan være ekstra høy når mannen i familien er hvit og har penger. Frykten for selv å tape ansikt i en slik prosess kan også bidra til å gjøre terskelen for å melde bekymring høyere.

Ingen melding. Prosjektleder Mydland sier at barnevernet i Thailand kobles inn når overgrepene er så alvorlige at barna havner på sykehuset av skadene. Men barnevernet er ikke fullt ut skikket til å hjelpe og ta imot barn som er utsatt for alvorlige overgrep.

– Sjømannskirken er blitt kontaktet direkte av en norsk barneverntjeneste for bistand i en familie dette året og Sjømannskirken har henvist en annen familie til norsk barneverntjeneste for videre oppfølging, melder Mydland.

Hun forteller at ingen norsk barneverntjeneste noen sinne har meldt bekymring videre til den norske ambassaden i Bangkok for familier flyttet til Thailand – slik BLD anbefaler i en veileder.

Kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Johansen i BLD opplyser at departementet ikke har anledning til å kommentere rapporten da den nettopp er levert, og man skal ha ny politisk ledelse på plass.