Pakistans uutholdelige smerte

Selvmordsangrepet mot skolen i Peshawar endte med 132 drepte skolebarn og 12 drepte lærere. Det var 144 kister som tirsdag og onsdag skulle følges til graven. På dødslisten står også seks selvmordsangripere fra pakistansk Taliban.

Kollektiv lidelse

Det sjokkerende angrepet har påført en enorm lidelse og utløst en grenseløs, kollektiv forbitrelse.

Samtidig representerer hver av de 144 ofrene en individuell smerte som oppleves både i Pakistan og mange andre land hver eneste dag, uten stans, hos de altfor mange familiene som splintres av terror og vold.

Bare i Pakistan er det anslått at nesten 50.000 liv er gått tapt siden 2001, inklusive sivile i terroraksjoner og soldater og terrorister i kamp mot hverandre.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Som Utøya

Skoleterroren i Peshawar er Utøya ganger to hvis man teller ofre. Også framgangsmåten har likhetstrekk. De væpnede gjerningsmennene tok seg inn på skolen iført militæruniformer. Så startet de sin nedslakting ved systematisk å henrette de forsvarsløse skolebarna, ett etter ett.

Og som på Utøya: Gjerningsmennene var drevet av en fanatisk ideologi og blind tro på Den Store Saken, med en så sterk overbevisning at det i egne øyne gav dem rett ikke bare til å overprøve demokratiet og fellesskapets beslutninger, men rett til å drepe.

For Taliban handler det om å innføre en streng samfunnsorden med fundamentalistiske leveregler og sharialov, basert på en ekstrem fortolkning av Koranen. Slik skapes også et motsatt tilknytningspunkt til Utøya, der gjerningsmannen var drevet av sitt forvrengte hat mot det han oppfattet som en sosialdemokratisk orden uten vilje til å stanse muslimsk innvandring.

LES VÅRT LANDS KOMMENTERER: «Pakistansk mareritt»

Svart historie

Selv i det voldsherjede Pakistan representerer skoleangrepet fra Taliban i Pakistan (TPP) en ny og blodig omdreining i en endeløs spiral med drap, terror og hevnangrep.

Det er likevel ingen ny strategi. Siden TPP ble dannet i stammeområdene mot grensen til Afghanistan i 2007, har angrep mot skoler og militære mål vært en sentral del av repertoaret. I Swatdalen ødela de 400 skoler og klarte høsten 2012 nesten å drepe den da 15 år gamle Malala Yousafzai. Hennes forbrytelse var som kjent å kjempe for jenters rett til utdanning.

Totalt har Taliban angrepet et tusentall skoler i Pakistan de siste fem årene, og dermed forsterket en skolekrise som også pakistanske myndigheter har et stort ansvar for.

LES OGSÅ: Minst 141 drept av Taliban på skole i Pakistan

Vanstyre

Taliban i Pakistan opererer ikke i noe vakuum, og der er langt fra alene om å ty til vold i et samfunn preget av maktmisbruk, korrupsjon, vanstyre, høy analfabetisme og ekstrem fattigdom. De er heller ikke noen enhetlig størrelse, men utgjør en løs overbygning for en rekke ulike og tildels stridende grupper.

Taliban opererer dessuten i et komplekst geopolitisk landskap, der gårsdagens fiende kan være morgendagens venn, og der din fiendes fiende gjerne blir din egen venn.

Pakistanske sikkerhetsstyrker var tunge sponsorer av mujahedinstyrkene som bekjempet Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan, en støtte som fortsatte da Taliban senere tok makten i Kabul og gjorde landet til frihavn for Osama bin Laden og andre ekstreme islamister.

En overordnet pakistansk ambisjon har hele tiden vært å demme opp for erkefienden Indias innflytelse i nabolandet.

LES OGSÅ: Pakistan gjeninnfører dødsstraff

USA-allianse

Etter 11. september 2001 har Pakistan i økende grad, men ofte motvillig, blitt nødt til å delta i USAs erklærte krig mot terror. I bytte mot massiv penge- og våpenstøtte har de måttet akseptere at amerikanske dronefly får sirkle over pakistanske landsbyer, der rakettene har rammet både terrorister og sivile. Det har bidratt til radikalisering og hat mot myndigheter som blir anklaget for å være lakeier for vestlig imperialisme og sekularisering.

I sommer startet militæret Operasjon Profetens Sverd i en stor offensiv for å nedkjempe ekstremistene, der tirsdagens aksjon var terroristenes hittil blodigste svar. Så er spørsmålet om det grove hevnangrepet vil samle opinionen mot Taliban og oppildne myndighetene i deres kamp, eller snarere skremme dem fra å opprettholde det militære trykket.

I den herskende blodtåken ser det ikke ut til å være mye rom for fredssonderinger eller forsoning, og i Afghanistan teller Taliban ned til de utenlandske soldatene snart er ute. Lite tyder på at vi har sett enden på køen forbi kistekanten.