Oljefondet velger økonomier med svak vekst

Over 90 prosent av oljefondet er investert i Europa, USA og Japan, områder med svak vekst. Det kan ha kostet Norge flere hundre milliarder kroner. Kjell Roland i Norfund kaller investorene «en saueflokk som går i kø».

I går skrev Vårt Land at fattige land har opplevd kraftig økonomisk vekst de siste årene, og at Verdensbanken forventer at veksten de neste årene blir høyest i Asia og Afrika. Investeringer i disse landene har også kastet bedre av seg enn investeringer i rike land. Likevel er over 90 prosent av det norske oljefondet fortsatt investert i Europa, USA og Japan – områder med svak økonomisk vekst.

LES MER: – U-landene redder verdensøkonomien

Saueflokk. Administrerende direktør Kjell Roland i Norfund er kritisk til hvordan våre pensjonspenger er plassert.

– Den måten oljefondet er investert i dag, reflekterer både fondets historie og hvordan vestlige investorer tenker om risiko. Men dette er ikke den mest lønnsomme investeringen på lang sikt. De siste tiårene har faktisk Afrika sør for Sahara vært det mest lønnsomme området å investere i, sier han.

Norfund er et statlig investeringsselskap som skal satse på bedrifter i fattige land.

– Er risikoen høye i fattige land?

– Risikoen er høyere enn i Vesten. Men her er det forskjell på land. Noen land i Afrika har lavere risiko enn Kina og India, mens andre land er nesten umulig å investere i, sier han.

Han mener finanskrisen i 2008 viste at finansmarkedene ikke er spesielt gode til å forstå risiko.

– Finansielle investorer er en saueflokk som går i kø. De har sterkt undervurdert risikoen i rike land og overvurdert risikoen i Afrika, sier Roland.

Han mener også bistandsbransjen har et ansvar for hvordan vi ser på fattige land:

– Bistandsindustrien bidrar til å male et bilde av for eksempel Afrika som et håpløshetens kontinent, der det nesten er umulig å være. Det gjør det vanskelig å få overbevist investorer om mulighetene, sier han.

Risikospredning. Selv om oljefondet i liten grad investerer i fattige land, som på finansspråket kalles framvoksende markeder ('emerging markets') og det nyere begrepet 'frontier markets', finnes det andre i Norge som satser på disse områdene. Nordeafondene tilbyr egne fond for blant annet Afrika, India, Kina og Latin-Amerika.

Produktsjef Ole Johan Hardhaug forteller at mange kunder ønsker slike fond i tillegg til investeringer i mer tradisjonelle markeder.

– Det handler om å ikke legge alle eggene i en kurv. Aksjemarkedene varierer i takt, men ikke hundre prosent, så det å investere i ulike sektorer og ulike land er generelt bra for risikospredningen, sier han.

Hardhaug opplyser at de framvoksende markedene er preget av høy vekst, men også av mer risiko i form av større svinginger.

– Hvis du ser på de siste fem årene, har vi hatt en avkastning på rundt 50 prosent i framvoksende markeder, mens det globale aksjemarkedet har beveget seg omtrent sidelengs i den samme perioden. Men fondene i framvoksende markeder har også svingt mer i verdi, sier han.

20 operaer. Pengene i oljefondet skal brukes til pensjoner og andre framtidige utgifter for det norske folk. Fondet er nå på nær 3.000 milliarder kroner, og små endringer prosentvis avkastning kan bety mye i kroner.

Det er umulig å regne ut nøyaktig hva Norge har tapt på at oljefondet har foretrukket Europa og USA. Men et grovt regnestykke forteller noe om størrelsesordenen:

Ifølge markedsindeksen MSCI har veksten i 'emerging' og 'frontier' markets vært på over 9 prosent i snitt de siste fem årene, mot 0,5 prosent i hele det globale markedet. Dersom ti prosent mer av oljefondet hadde vært investert i fremvoksende markeder for fem år siden, kunne Norge vært anslagsvis hundre milliarder kroner rikere. Det tilsvarer over 20 operabygg.