Økonomiske opp- og nedturer for partiene etter valget

MDGs valggjennombrudd betyr at partiet kan betale tilbake lån fra støttespillerne sine. MDG gikk nye veier i valgkampen og hanket inn lån fra støttespillerne på til sammen 1 million kroner. Avtalen med giverne var at dersom partiet fikk mindre enn 0,8 prosent oppslutning, ville ikke giverne få noe tilbake mens de skulle få tilbake halvparten dersom partiet fikk 1, 3 prosent av stemmene. Over 1,3 prosent oppslutning ville bety at långiverne skulle få tilbake hele lånesummen.

– Resultatet betyr at vi kan betale tilbake alt, sier partisekretær Mikkel Storm Glomstein til NTB.

Mer penger i kassa

Valgresultatet fører også til langt mer penger i kassa for De grønne.

I år har partiet hatt et driftsbudsjett på om lag 1,5 millioner kroner. Nå får MDG en partistøtte på cirka 9,2 millioner i året. Stortingsgruppa, som består av Rasmus Hansson, får 3 millioner kroner i året, i tillegg til Hanssons stortingslønn.

Men hvordan partiet skal bruke pengene fra det kraftige inntektshoppet, kan ikke Glomstein svare på ennå, bortsett fra at hovedmålet selvsagt er å sette miljø på dagsorden.

– Vi har ikke tatt stilling til hvordan vi skal bruke de økte pengeressursene ennå, men dette er selvsagt svært hyggelig. Målet er å bygge en større organisasjon og ruste oss til lokalvalgene om to år og selvsagt stortingsvalget om fire år.

Opp- og nedturer

Valget betyr altså ikke bare politiske opp -og nedturer. Pengestøtten til stortingsgruppene og partiene varierer med valgresultatet.

I 2013 hadde for eksempel Arbeiderpartiets stortingsgruppe 49,4 millioner i støtte. Partiet mistet 9 representanter i dette valget. Dermed blir støtten i 2014 redusert til cirka 45 millioner kroner.

– Vi vil få et strammere budsjett og kommer til å merke den reduserte støtten, sier Øyvind Slåke, sekretariatsleder i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

– Arbeiderpartiet har hatt god økonomi i mange år, og vi har bygget opp en buffer. Men det er klart dette får konsekvenser, sier han.

For Fremskrittspartiets hovedorganisasjon innebærer valgresultatet, som medførte at de mistet 12 mandater, en reduksjon i årlige inntekter på i overkant av 12 millioner kroner.

Må rasjonalisere

– Dette betyr at partiet nå iverksetter en omstillings- og rasjonaliseringsprosess. Som en del av dette vil det måtte påregnes reduksjon i årsverk. Omfanget av dette er ikke endelig definert, opplyser generalsekretær i Frp, Finn Egil Holm.

Høyres hovedorganisasjon kan derimot glede seg over 20 millioner kroner ekstra i året som følge av det gode valgresultatet

– Vi øker fra ca. 40 millioner til 60 millioner, forteller Thomas Berg Olsen, organisasjonssjef i hovedorganisasjonen.

– Vi får styrket økonomien vår, men hvordan vi vil anvende pengene, må vi bruke høsten til å planlegge, sier han.

Stortingsgruppa til Høyre har foreløpig ikke rukket å skaffe oversikten over hvor mye større støtten blir framover, sier Thor Kleppen Sættem. Det var onsdag også vanskelig å få sammenlignbare tall fra Venstre, som fikk sju flere representanter og dermed også mer penger i kassa.

For KrF og Sp blir neppe de økonomiske endringene voldsomt store, mens SV, som mistet ni mandater, må kjempe i motbakke og med lite penger når de skal gjenoppbygge partiet. (©NTB)