Mener Norge innfører apartheid

I et harmdirrende debattinnlegg i fredagens avis går han ut mot restriktiv norsk utlendingspolitikk generelt, men spesielt mot politikerforslag som kan bidra til å redusere kontakten mellom asylsøkere og vanlige nordmenn.

Raundalen kaller forslag som lukkede mottak, mottak i Afrika og tiltak for å sende asylsøkere raskere ut, for «apartheid-politikk». Det dreier seg ifølge psykologen om å «holde de unna oss, oss unna dem, slik at de ikke får støtte i befolkningen».

LES RAUNDALENS KRONIKK: Flyktningbarnas støtte i befolkningen

Bevisst satsing. Han mener norsk utlendingspolitikk allerede i årevis bevisst har satset på å forhindre at asylsøkere skal få sympati, for slik å bane veien for at innvandringspolitiske hensyn kan veie tyngre enn humanitære hensyn.

Raundalen går av samme grunn i rette med de som ber mediene slutte å bruke barn som ansikt for familiers asylsaker.

– Å slenge igjen døren for å omtale barna ved navn, aksepterer jeg ikke. Skal vi ikke høre hvem det er politikken går utover? sier psykologen som mener det er mulig å vise fram barn på en forsvarlig måte.

Han mener mellommenneskelige møter er sentralt for å sikre asylsøkere og flyktninger støtte i befolkningen.

– Støtte i befolkningen har moralsk egenverdi. Får vi «hjertestans» hos folk flest da kan myndighetene gjøre som de vil, sier den profilerte psykologen.

LES OGSÅ: Tidlegare asylforkjempar: Norsk asylpolitikk er generøs

– Apartheid-linjen fortsetter. Innlegget Vårt Land trykker i dag, ble skrevet dagen før de borgerlige partiene la fram en samarbeidsavtale som sikrer Solberg-regjeringen støtte fra Venstre og KrF. I denne avtalen tas det blant annet tar til orde for å kunne fengsle utlendinger som ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet eller som skal sendes ut etter endelig avslag. Det tas også til orde for å skille mellom såkalte integreringsmottak for folk som har fått opphold og retursentre for enkeltpersoner og familier med avslag.

Raundalen sier han ikke har sett på detaljene i den ferske avtalen.

– Men de går inn for lukkede mottak, og at amnestiet for lengeventende asylbarn bare synes å gjelde rundt 170 barn, var veldig skuffende. Jeg synes de har landet på apartheid-linjen, sier psykologen.

Tendensen til å holde asylsøkere lukket inne spiller på lag med kraftige mekanismer i menneskehjernen, mener han.
Han viser til et forskningsarbeid som britiske og australske forskere publiserte i 2010 om europeeres motvilje mot innvandrere. Forskerne fant at motviljen verken bunnet i rasisme eller fremmedfrykt, men snarere i hjernens vegring mot problemgrupper generelt.

LES OGSÅ: UDI må opprette 30-40 nye asylmottak

Bedagelig. – Vår relativt bedagelige hjerne liker ikke kompliserte problemer i dagliglivet, knyttet til mennesker eller grupper av mennesker. Vi lagrer det vi får høre om permanente problemgrupper på et kontrollert sted fordi vi setter opp et «problemvern». Vi lager rett og slett en «huffa-meg»-mur, og bakom kan vi ha flyktninger, narkomane, kriminelle og en rekke andre «avviker-grupper» alt etter hvor problematiserte de jevnlig presenteres i media og i den offentlige debatten, skriver Raundalen i sitt innlegg.

Apartheid-kanalen. – Hvor vil du med å trekke fram denne forskningen?
– Kjernen er at det enkle, menneskelige og følelsesmessige budskapet som går rett gjennom hjernens forsvarssystemer, har myndighetene de siste årene konsekvent polemisert mot. De sier at vi ikke kan bygge på det og stenger dermed en viktig kanal. Den eneste kanalen de vil opprettholde er apartheid-kanalen, tordner Magne Raundalen.