Mener deling av kunnskap er hellig – vil bli trossamfunn

Vårt Land treffer Lars Kjelkenes Giæver på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Siden 1811 har ­biblioteket samlet, bevart og ­tilgjengeliggjort publisert innhold innenfor alle typer medier. For Giæver er dette et ­hellig hus.

– Dette blir jo et slags ­tempel, sier han.

Giæver tilhører den ferske trosretningen kopismen. ­Tilhørerne kaller seg for kopimister, og mener at tilegnelsen av kunnskap er hellig, og at deling av kunnskap er høyhellig. Giæver omtaler kopiering som en «spirituell» og «hellig» ­opplevelse.

Piratprester. Trossamfunnet springer ut av fildelings­miljøet rundt den svenske nettsiden ­Piratebay, som primært brukes til ulovlig nedlasting av filmer, TV-serier og spill. I 2011 ble Det Missionereande Kopimist­samfundet godkjent som et ­offisielt trossamfunn i Sverige, og i fjor forsøkte den norske ­kopimistpresten Vegard Pettersen å registrere Kopismen som et trossamfunn i Norge. Han fikk avslag hos Fylkesmannen i Rogaland, og senere av Kulturdepartementet, som opprettholdt vedtaket.

200 millioner fra staten. Pettersen er ikke alene. I perioden 2011 til 2013 har Fylkes­mannen i Oslo og Akershus mottatt 30 søknader om å opprette nye trossamfunn. Av disse har ­åtte fått avslag (se faktaboks). I 2012 var 637 trossamfunn godkjent etter Trossamfunnsloven i ­Norge. Til sammen hevet de en statsstøtte på drøye 200 ­millioner kroner. 112 ­millioner av disse millionene gikk til ulike kristne trossamfunn, mens de muslimske trossamfunnene til sammen fikk 47 millioner fra staten.

Det hender at støtten krev­es tilbakebetalt. I 2006 var «trossamfunnet» Pi-ismen­ godkjent gjennom tros­samfunnsloven. Pi-istenes budskap var at Pi – tallet 3,14 – er hellig. Det skulle raskt vise seg at medlemmene ikke tok sin nye religion spesielt seriøst, og etter flere presseoppslag besluttet Fylkesmannen i Telemark å trekke tilbake godkjenningen, og krevde samtidig å få statsstøtten på 11.174 kroner tilbakebetalt.

Spagettiprotest. Trossamfunnet som har fått mest oppmerksomhet for sin søknad de siste årene er Det hellige flygende spagettimonsterets kirke. Den anti-religiøse bevegelsen ble startet i USA på midten av 2000-tallet, som en protest mot delstaten Kansas beslutning om å undervise i såkalt intelligent design, som et alternativ til evolusjonsteorien.

I 2005 sendte en tidligere ­fysikkstudent et åpent brev til utdanningsetaten i Kansas, der han presenterte en teori om at alt liv opprinnelig ble skapt av et flyvende spagettimonster. I ­brevet uttrykker studenten et ønske om at denne teorien skal undervises i skolen, sammen med den rådende hypotesen i intelligent design. Spagettimonsterkirken har senere utviklet seg til å bli et betydelig internettfenomen, og har fått en rekke støttespillere som kaller seg for «pastafarianere».

Pastapastor. I 2013 prøvde norske tilhengere å få Det ­hellige flygende spagetti­monsterets kirke godkjent som trossamfunn i Norge, uten hell. Fylkesmannen i Oslo og ­Akershus mente at kirken ikke kan vurderes som et tros­samfunn, ut fra en vanlig ­forståelse av begrepet. I likhet med kopimistene, klaget også pastafarianerne vedtaket inn til Kulturdepartementet, som også i denne saken besluttet å ­opprettholde Fylkesmannens vedtak.

Ifølge Aftenposten støttet departementet seg til forarbeidene­ i trossamfunnsloven, der det blant annet heter at «Et humanitært selskap eller en forening for antireligiøs propaganda er ikke trossamfunn i lovens forstand.»

Gir ikke opp. Vårt Land har fått tilgang på Kulturdepartementets avslag på Pettersens kopismesøknad. Departementet mener at kopisme ikke kan betegnes som uttrykk for religiøs tro, men at det dreier seg om informasjon og kunnskap på et generelt grunnlag, og ikke en overjordisk virkelighet. Men kopismeprest Pettersen har ikke gitt opp kampen.

– Departementet baserer avslaget på en direkte sammenligning av kopismen med religionspraksisen til de større etablerte religionene med hundretusenvis av medlemmer, og det virker ikke realistisk, sier Pettersen.

Han forteller at han skal utforme en ny søknad, der han vil forsøke å etterkomme innvendingene som ble reist i ­avslaget, ved blant annet å utvide ­forklaringen av hva kopismen er.

Tilbake på Nasjonalbiblioteket er trosfelle Giæver klar på at kopismen er et reelt trossamfunn, som ikke er ment som en latterliggjøring av andre religioner, slik som Spagettimonsterkirken.

– Hvem skal være dommer over hva som kan være trossamfunn i Norge? For meg er det en hellig handling å dele og spre kunnskap, sier Giæver.