Kommuner må bygge uten skikkelige flomkart

Norske myndigheter har jobbet hardt med å sikre hus og veier mot flommen. Men da Riksrevisjonene gikk flomsikringen etter i sømmene fant de mange problemer, som de mente kunne ha ført til at man hadde bygget hus og veier i flomutsatte områder.

Det er nå tre år siden revisjonen, men flere av manglene gjelder fortsatt: Flomsonekartene, som skal fortelle hvor man ikke må bygge hus og veier på grunn av fare for flom, dekker ikke mindre vassdrag. Og det er bare kart fra etter 2011 som tar høyde for at været blir villere og våtere som følge av klimaendringer.

Bygger utsatt. Riksrevisjonens rettet kritikk mot flomarbeidet i Norge for tre år siden:

• Ingen av de nasjonale kartleggingene om flomrisiko tar hensyn til klimaendringer.

• Kartleggingene gjelder bare store vassdrag. Også mindre elver og vassdrag bør kartlegges.

• Fylkesmenn og kommuner vet ikke hvordan de skulle ta hensyn til klimaendringer i arbeidet med å avgrense flom- og skredfare.

• Manglende kunnskap om kartleggingen fører til at kartene ikke blir brukte i arealplanlegging og i analyser av risiko og sårbarhet.

– Bygninger kan dermed bli oppførte i utsatte områder, konkluderte Riksrevisjonen.

Klima fra 2011. Bare områder som er kartlagt etter 2011, samt kart som er ajourført etter den tid, har dermed lagt klimaprognoser til grunn. Dette var altså etter riksrevisjonens rapport, og etter EUs flomdirektiv fra 2007 som påpekte nødvendigheten av å se sammenheng mellom flomfare og klimaendringer.

- Dere startet å kartlegge flomsonene i 1998: Hvorfor har man ikke tatt hensyn til klimaperspektivet tidligere?

– Vi har ikke hatt materialet tilgjengelig. Det har vært en prosess i det hele tatt å starte en detaljert flomfarekartlegging etter gitte metoder, sier Eli Øydvin i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Med den nye modellen, beregnes flomfaren ut fra historiske flomdata, og i tillegg ved hjelp av modeller som viser hvordan flommen kan komme til å forløpe gitt forventede klimatiske endringer. Flomsonen for 200-årsflom tar dermed høyde for at klimaet er et annet i år 2100 enn i dag.

Men modellene er vanskelige å omsette til kart. Ikke minst gjelder dette sidevassdrag, hvor også de største ødeleggelsene har skjedd den siste uken.

– Metoden vi bruker for flomsonekart egner seg ikke for alle sidevassdrag, sier Øydvin.

Ansvaret for flomsikring er fordelt på kommune, fylke og stat. Men det er NVE som har et overordnet statlig ansvar for å forbygge skader fra flom og skred. Øydvin sier det er hovedvassdragene som har hatt hovedprioritet. Men NVE arbeider i dag med å lage en veileder til kommunene, slik at de selv skal kunne kartlegge bekker og mindre elver.

Mangler ressurser. Men Lillehammer kommune er ikke fornøyd med informasjonen fra NVE. De etterlyser de lovede retningslinjene fra NVE, og ønsker seg helst at småelvene kom inn i de nasjonale flomsonekartene, sier Gunhild Stugård i Lillehammer kommunes sektor for by og samfunnsutvikling. Stugård sier hun har vært i dialog med NVE flere ganger, og sukker over at hun får beskjed om at store vassdrag har prioritet.

– Vi fikk beskjed om at kommunene måtte basere seg på erfaringen fra tidligere flommer. Men det er vanskelig for kommuner å prioritere kommunale ressurser til dette, sier hun.

– De største problemene våre er i områdene som ikke dekkes av flomsonekartet, sier Frode Haugen, kommunalsjef i Stange, en av kommunene som er hardest rammet av årets flom.

Mens de fleste kommunene Vårt Land har snakket med sier at de kjenner til kartene fra NVE, sier plan- og bygningssjef i Sør-Fron i Gudbrandsdalen Kjell Rønn, at de ikke bruker noen sentrale kart. Han bekrefter derfor en side ved Riksrevisjonens kritikk, om at de nasjonale kartene ikke er i bruk alle steder. I Sør-Fron baserer de seg kun på egne registreringer fra 1995 og 2011, sier Rønn.

– Men dette gjelder hovedvassdraget, altså Lågen, som har relativt stabil og forutsigbar vannføring. Vi har ikke noe informasjon som gjelder sideelvene, påpeker han.

– Tar dere hensyn til at dere mangler informasjon når dere lager arealplan for kommunen?

– Ja. Og jeg har personlig tro på at klimaendringer burde med i beregningen. Så store nedbørsmengder i et område med innlandsklima som vi har sett i det siste er uvanlig. Jeg synes det har skjedd veldig ofte i det siste, sier Rønn.