Skattebetalerne kommer fortsatt til å betale milliarder årlig for å støtte religiøse samfunn og kirker i Norge, selv om religion og stat har et sterkere skille enn før. Det er urimelig, mener kritikerne.
I dag koster Den norske kirke vel 4 milliarder kroner i offentlige bevilgninger, skriver Aftenposten.
LES OGSÅ: Stryk pengestøtta til 351 religiøse forsamlingar
I tillegg kommer livssynssamfunn som får 230 millioner av staten pluss kommunale tilskudd. Det er urimelig og ulogisk, mener et mindretall i Livssynsutvalget, som mener at stat eller kommune ikke skal finansiere noen religiøs virksomhet.
LES OGSÅ: Homo-nei kan frata kristne organisasjoner statsstøtten
– Vi mener at staten skal skille aktivt mellom religion og politikk. Den enkeltes tro og livssyn er i hovedsak et personlig anliggende, og staten skal verken diskriminere eller favorisere livssyn gjennom lover og ordninger, sier tidligere Ap-statsråd og utvalgsmedlem Tove Strand.
LES OGSÅ: Sier nei til å bruke finansiering for å styre trossamfunnenes teologi
Biskop emeritus Olav Skjevesland er enig.
– Statens aktive religionspolitikk er en sympatisk tanke, men også en sterk styringsmulighet. Det er mulig det prinsipielt ryddigste var at kirkemedlemmene betalte kirkeskatt, og at medlemmene i trossamfunnene betalte til sine egne trossamfunn. Vi ville få en mye større bevisstgjøring, sier tidligere Agder-biskop Olav Skjævesland til Aftenposten.