Håper på rosetog i Europa

Onsdag ble Paris, Frankrike og verden rystet til grunnvollene av terror. 12 mennesker ble brutalt henrettet da maskerte menn tok seg inn i redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo og drepte ti medlemmer av redaksjonen. Også to politimenn ble drept i angrepet.

Gjerningsmennene skal ha ropt Allahu akbar («Gud er stor») og proklamert at «vi har hevnet Muhammed» da de flyktet fra stedet. Det er antatt at terrorangrepet har direkte sammenheng med de mange karikaturene av profeten magasinet har hatt på trykk de siste årene.

LES OGSÅ: – Tolv drept i skyting i lokalene til fransk satirisk blad

– Viktig at vi ikke frykter

Angrepet i Paris onsdag blir av de fleste sett på som et angrep på ytringsfriheten. Erfaringene fra karikaturstriden etter Jyllands-Postens publiseringer i 2006 var at flere medier ble engstelige og unnlot å trykke fremstillinger av profeten.

Joakim Hammerlin (38) er filosof og lektor ved Nansenskolen. Han har gitt ut bøkene «Terrorindustrien» og «Terror og demokrati – fra 11. september til 22. juli». Hammerlin har også studert i Frankrike, og kjenner det franske samfunnet godt.

– Har vi noe å frykte i Norge – de som ytrer seg, avisredaksjoner?

– Jeg synes det er viktig at vi ikke frykter. Terrorens logikk er å skape frykt. Da er det viktig at vi ikke reagerer med redsel, som vil innebære å danse etter terroristene pipe. Vi kan ikke la terroristene bli redaktører, sier Hammerlin.

LES OGSÅ: Kaller norske medier «feige»

Han mener at det å være standhaftig kan virke forebyggende mot terror.

– Noe av det viktigste virkemiddelet i bekjempelse av terrorisme er at vi reagerer motsatt av det terroristene ønsker, altså at vi ikke reagerer med frykt. Da er vi med på fjerne grunnlaget for fremtidig terrorisme.

LES OGSÅ: Charlie Hebdo kommer ut neste onsdag

Balanse når samfunnet rystes

Hammerlin ønsker ikke å være kategorisk rundt spørsmålet om vi reagerte med tilstrekkelig standhaftighet under karikaturstriden for snart et tiår siden, eller om vi ble for feige.

– Jeg tror vel at dette får ulike utslag. Noen tenker motsatt og går enda litt lenger, mens andre blir mer forsiktige. Jeg vil ikke si at endringene de siste årene, etter 2006, har vært dramatiske med hensyn til hvordan vi forholder oss til ytringsfriheten. Fremdeles står ytringsfriheten sterkt i Norge og andre vestlige land, men vi skal alltid være på vakt etter hendelser som dette. Det gjelder å finne den riktige balansen og å opprettholde den, også når samfunnet rystes.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fransk terrorhistorie

– Er det noe særskilt med Frankrike, som gjør at det er nettopp der dette angrepet nå har skjedd?

– Frankrike har jo en terrorhistorie. På 90-tallet var det flere islamistiske grupper som var aktive i landet. Men likevel er det litt overraskende at Frankrike rammes av dette anslaget nå. Selv om de har avverget flere terrorplott gjennom det siste tiåret, har det virket om de har hatt ganske god kontroll. Dette er jo en utgiver som har hatt ting på trykk som har virket provoserende på mange, så det er jo et av de målene man har kunnet frykte ville bli rammet av et terroranslag, mener Hammerlin.

LES OGSÅ: Derfor trykker ikke Vårt Land Muhammed-karikaturer

Han mener det er svært viktig at vi ikke reagerer på en måte som støter muslimer fra oss.

– Jeg er opptatt av at vi ikke må slå alle muslimer i hartkorn med de som står bak terroren. Vi må huske på at dette er ekstremister, som ikke på noen måte er representative for muslimer generelt, verken i Frankrike eller andre steder. Hvis den muslimske befolkningen føler seg mistenkeliggjort alene ut fra sin tro eller etnisitet, kan dette lede til fremmedgjøring. Det kan i sin tur føre til økt radikalisering, og da har vi det gående.

LES OGSÅ: – Skjønner ikke satirekodene

Rosetog

– Er vi inne i en spesielt farlig tid akkurat nå, men IS' fremmarsj, Pegidas massemønstring mot islamisering i Tyskland og nå dette angrepet?

– Ja, jeg synes det er tendenser i tiden som bør vekke bekymring. Det virker som de mer moderate og stabiliserende kreftene i samfunnet er på vikende front og at konfliktflatene tilspisses. Så også i Frankrike. Dette gjør meg betenkt. Samtidig tror jeg det er utrolig viktig og flott det vi så i går, med markeringer i Frankrike og andre steder i Europa. Håpet er at vi kan få et svar i retning av rosetogene vi hadde i Norge etter 22. juli, hvor vi viser at vi vil stå sammen og verne om demokratiet, sier Joakim Hammerlin til Vårt Land.