Full strid om uføretrygden

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener den nye uføreordningen er langt bedre enn den gamle. Dyrere er den også.

Den nye uføretrygden som innføres fra 2015 vil koste vel 1 milliard kroner mer i 2025 enn om dagens ordning hadde blitt videreført. Og de uføre vil i gjennomsnitt få en noe høyere ytelse enn i dag.

– Det har aldri vært hensikten å spare inn penger på uføretrygden. De uføre fortjener alle ytelser de får, sier Stoltenberg.

- Viktigst. Fredag presenterte han uførereformen sammen med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). Den har to elementer: Ny uføretrygd og ny alderspensjon til uføre.

– Et av de viktigste dokumentene denne regjeringen har lagt fram, mener Stoltenberg selv.

Endringene i uføreordningen gjelder nye tilfeller og inntreffer i 2015. Enkelt sagt blir det ingen forandringer for den som allerede er ufør i dag.

Levealdersjustering. Innsparingseffekten ved uførereformen kommer som et resultat av at også alderspensjonen til uføre skal levealderjusteres. Dette innebærer at den enkeltes pensjonskonto spres over flere år i takt med at folk lever lenger.

Uføre kan imidlertid ikke arbeide mer for å motvirke effekten av levealdersjusteringer, og regjeringen innfører dermed halv skjerming.

– Det er to grøfter å gå i. Å innføre full skjerming ville ha blitt urettferdig for dem som jobber til pensjonsalder. Full levealdersjustering ville ha vært urettferdig for de uføre. Jeg synes vi har funnet fram til en god og balansert løsning, sier Stoltenberg.

Nye uføre. Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 prosent av tidligere inntekt, foreslår regjeringen. Dette er noe høyere enn gjennomsnittlig ytelse i dag. Årsaken er at uføreytelser nå skal skattes som lønn, for å gjøre systemet mer fleksibelt.

– Det blir et sømløst system der den enkelte i større grad kan veksle mellom arbeid og trygd, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Regjeringen senker grensen for hva uføre kan tjene ved siden av pensjonen fra folketrygdens grunnbeløp (G) til 0,4 G. Til gjengjeld blir det ikke full avkorting og uføretrygden revurderes ikke om beløpet overstiges.

– Å sette fribeløpet for høyt, vil være urimelig og urettferdig overfor dem som har en gradert uføretrygd, sier Stoltenberg.

Barnetillegg. I enkelte tilfeller kan det i dagens uføresystem lønne seg å motta stønad framfor å jobbe. Eneforsørgere med mange barn som ikke har utsikter til en høyt betalt jobb, er forutsetninger for eksempelet som ofte blir brukt.

Etter lange rivninger og diskusjoner har regjeringen besluttet å beholde det behovsprøvde barnetillegget, men statsministeren åpner for en revurdering senere.

– Vi må se barnetillegget i sammenheng med kontantstøtten, barnetrygden og overgangsstønaden som også er relevante for denne gruppen, sier Stoltenberg.

Øvre tak. Et øvre tak på trygdeytelser fra staten kan være en vei å gå, og regjeringen vil komme tilbake til dette til høsten.

Regjeringen slår fast at uføretrygden fortsatt skal gi en varig inntektssikring, og pensjonsalderen forblir 67 år. Men opptjeningsreglene for uføretrygd endres. Nå skal trygden beregnes på grunnlag av inntekten de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto.

Lovforslaget som ble lagt fram fredag, er resultatet av måneder med forhandlinger i rødgrønn leir. Det er lite sannsynlig at regjeringen vil foreta store endringer for å få opposisjonen med på et bredt forlik.

– Vi er åpne for å se på muligheten for et forlik, men jeg registrerer at signalene fra opposisjonen trekker i ulike retninger. Det vil også være krevende å røre på et element uten at det får følger for andre deler av meldingen, sier Stoltenberg.

Angripes fra mange kanter. Regjeringens uførereform angripes fra flere kanter. NHO mener reformen bryter med arbeidslinja, mens andre kritiserer den for å være usolidarisk.

Selv er statsminister Jens Stoltenberg (Ap) godt tilfreds med lovforslaget, som på flere avgjørende punkter har lagt seg midt imellom ytterpunktene i uføredebatten.

– Dette er et av de viktigste dokumentene denne regjeringen har lagt fram, sa han da meldingen ble presentert på en pressekonferanse fredag.

SV og LO er fornøyde med at det endelige resultatet ligger et godt stykke unna anbefalingene som uføreutvalget kom med i 2007. Andre mener venstreopposisjonen i regjeringen har fått for stor uttelling, og NHO tror ikke forslaget vil få flere uføre over i jobb.

– Virkemidlene regjeringen her forslår gjør det mindre lønnsomt å arbeide enn å motta trygd, sier NHOs direktør for arbeidsliv, Svein Oppegaard.

Barnetillegg

Fremskrittspartiet mener regjeringen gjør det mer attraktivt for enkelte å motta uføretrygd enn å jobbe, blant annet ved å ikke kutte i barnetillegget, slik også Høyre har krevd.

– Det vil fortsatt være slik at lavtlønnede ville kommet bedre ut av det økonomisk dersom de hadde vært uføretrygdet med barnetillegg på toppen. Dette er ikke holdbart, sier Frps sosialpolitiske talsmann Robert Eriksson.

Etter lange interne drøftelser valgte regjeringen å beholde det behovsprøvde barnetillegget, men statsministeren åpner for en revurdering senere.

– Vi må se barnetillegget i sammenheng med kontantstøtten, barnetrygden og overgangsstønaden som også er relevante for denne gruppen, sier han.

Et øvre tak på trygdeytelser fra staten kan være en vei å gå, og regjeringen vil komme tilbake til dette til høsten.

Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad er på sin side glad for at barnetillegget beholdes som i dag.

– Men det må ikke sås tvil om at dette blir midlertidig, slik regjeringen gjør når den varsler omkamp om barnetillegget senere, sier han.

– Krigserklæring. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon berømmer regjeringen for ikke å ha gått så langt som uføreutvalget ønsket, men reagerer kraftig på at grensen senkes for hva uføre kan tjene ved siden av pensjonen.

– Dette er rett og slett en krigserklæring mot landets uføre. Innstrammingen vil føre til et betydelig inntektstap for svært mange, sier assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i FFO.

Også KrF og Frp mener det er for drastisk å kutte fribeløpet fra folketrygdens grunnbeløp til 0,4 G.

– Å sette fribeløpet for høyt, vil være urimelig og urettferdig overfor dem som har en gradert uføretrygd, svarer Stoltenberg. Han mener fribeløpet i den nye ordningen ikke kan sammenlignes med dagens system. Årsaken er at det ikke blir full avkorting dersom beløpet overstiges. Uføretrygden vil heller ikke bli revurdert dersom man tjener mer enn inntektsgrensen.

– Dyrere. Den nye uføretrygden som innføres fra 2015, vil koste vel 1 milliard kroner mer i 2025 enn om dagens ordning hadde blitt videreført. Uføre vil i snitt få en noe høyere ytelse enn i dag.

– Det har aldri vært hensikten å spare inn penger på uføretrygden. De uføre fortjener alle ytelser de får, sier Stoltenberg.

Innsparingseffekten kommer som et resultat av at også alderspensjonen til uføre skal levealdersjusteres. Regjeringen innfører imidlertid halv skjerming for uføre fordi de ikke kan jobbe for å motvirke effekten av levealdersjusteringene.

– Å innføre full skjerming ville ha blitt urettferdig for dem som jobber til pensjonsalder. Full levealdersjustering ville ha vært urettferdig for de uføre. Jeg synes vi har funnet fram til en god og balansert løsning, sier Stoltenberg.

- For raust. Høyres Torbjørn Røe Isaksen frykter halv skjerming kan være for raust.

– Allerede i dag kommer over 40 prosent av alderspensjonistene fra uførepensjon, og i verste fall vil dette forslaget føre til at denne gruppen blir enda større. Det er urettferdig for dem som står i arbeid, sier han.