3 av 4 vil la barna klage til FN

En ny klageordning for barn gjennom FN skal sikre barns rettigheter. Den norske regjeringen har fortsatt ikke undertegnet den.

– Dette er uforståelig. Det strider mot folks intuisjon, sier Olaf Thommessen, generalsekretær i Plan Norge.

En ny undersøkelse gjennomført av Norstat for Plan Norge, viser at 3 av 4 nordmenn vil at Norge skal ratifisere ordningen.

Thommessen mener regjeringens somling trosser folkemeningen generelt, og samtidig oppfatningen blant regjeringspartienes egne velgere.

Setter tidsfrist

Venstreleder Trine Skei Grande fremmet nylig et forslag i Stortinget om å presse regjeringen til å sette fortgang i Norges ratifisering av ordningen.

Utenrikskomiteen gir regjeringen ett års frist til å legge frem et forslag for Stortinget, siden saken krever flertall blant de folkevalgte. Skei Grande skjønner ikke hvorfor regjeringen ikke vil la norske barn få en slik klagerett hos FN.

– Ingen klarer å fortelle meg hva som er argumentet mot å gi norske barn denne retten, sier hun.

Flere FN-land har kritisert Norge for at vi ikke har godtatt klageordningen. Norske representanter svarte:

«Norge er i dag ikke i en posisjon der vi kan ratifisere FNs klageordning for barn». Skei Grande synes argumentasjonen er flau, og frykter for Norges rykte.

– Norge svekker sin posisjon internasjonalt ved gang på gang utsette å gi barn klagemulighet, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Høyre skuffer

Høyre, Frp og støttepartiene har tidligere selv kritisert den forrige regjeringen for ikke å ha fått på plass ordningen.

«Vi forventer at regjeringen støtter forslaget om barns klagerett i menneskerettighetsråd, og at det legges frem for stortinget for ratifisering så snart det er ferdig behandlet i FN», skrev representanter fra Høyre, Frp KrF og Venstre i en kronikk i Dagbladet, da de enda satt i opposisjon.

Trine Skei Grande er skuffet over sine tidligere alliansepartnere i denne saken. Det er også Thommessen:

– Vi synes det er skuffende og oppsiktsvekkende at Stortinget må purre på regjerningen i en sak som de forpliktet seg til før valget, sier Thommessen.

Hensikten med tilleggsprotokollen er ikke at FNs barnekomité skal overprøve et stort antall saker. Hensikten er å finne ut om barns rettigheter er brutt, slik at de nasjonale systemene kan styrkes.

Arbeidet med å vurdere om Norge skulle godkjenne klageordningen startet allerede i 2011.

LES OGSÅ: Dobler innsatsen mot kjønnslemlestelse

Rødgrønt håp

Om norske barn skal få en slik klagerett hos FN, tror hun ikke lenger på gamle støttespillere. Skei Grande mener det blir avgjørende å få med seg partier fra den rødgrønne regjeringen.

– Det er noe i regjeringsapparatet som påvirker alle partier som havner i regjering på en negativ måte i denne saken. Det verste er at de ikke kan si det de begrunner det med offentlig, sier hun.

Viktig rettskilde

Barnekonvensjonen brukes i stadig oftere som rettskilde i Norge. Barneombud Anne Lindboe mener konvensjonen ofte kan oppleves som til vag og vanskelig å bruke, og at Norge derfor trenger FNs klageorgan for barn.

– Det er viktig at vi får tydelige presiseringer av innholdet i konvensjonens bestemmelser fra et internasjonalt, kompetent og anerkjent organ, sier Lindboe.

Barneombudet opplever ofte at barn ikke har noe sted å henvende seg med sin sak.

– Å innføre en internasjonal klagerett for barn vil gjøre oss oppmerksomme på nødvendige forbedringer av det rettsvernet Norge har for barn i dag, sier Lindboe.

LES OGSÅ: – Barneekteskap er et alvorlig overgrep

Går ikke foran

Barneekteskap er et eksempel på brudd på barns rettigheter. I verden er der gjennomsnittlig 39.000 jentebarn som giftes bort hver dag, viser tall fra Plan Norge. FNs klagemekanisme skal være et redskap som blant annet kan brukes til å bekjempe denne typen overgrep. Plan Norge mener Norge sommel har konsekvenser for barn mange andre steder i verden.

– Når tradisjonelle foregangsland som Norge sier nei, er det lettere for land der barn lider under overgrep som barneekteskap, å gjøre det samme, mener Olaf Thommessen.

Sjekker praksis

Regjeringen sier de vil gjøre en grundigere vurdering, der også ulike individklageordninger ses i sammenheng før de legger fram klageordningen for Stortinget.

– Vi ønsker også å se an utviklingen i FN-komiteenes praksis når det gjelder individklagesaker, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Bård Glad Pedersen.

Han mener det ikke er snakk om somling, men at de vurderer ordningen grundig.

– Dette rokker ikke ved regjeringens prioriterte innsats for å fremme barns rettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken. Det vises blant annet i vår styrkede satsing på utdanning, sier Pedersen.

Han tror ikke dette er en sak som svekker Norges rykte internasjonalt.

– Norge har vært og skal fortsatt være en forkjemper for barns rettigheter internasjonalt, sier Pedersen.