– Vi går glipp av dype sannheter ved å være for travle

– Jeg hadde jo ikke trodd det! Det er fantastisk, men det er også et stort, stort ansvar. Det kjenner jeg på.

Sent på valgnatta den 11. september er Gro Helleland mildt sjokkert.

Tidligere på dagen hadde KrFs 1. kandidat i Lund kommune i Rogaland og hennes politikerkollegaer omsider pakket sammen de gule flaggene, kaffekoppene og ballongene med den velkjente KrF-logoen i rød løkkeskrift.

Valgkampen var over og jobben var gjort. Nå måtte de bare vente på tallenes tale.

Helleland selv hadde forberedt seg på å fortsette i den trivelige stillingen som rektor på Heskestad skole og ha varaordfører-jobben i kommunen på si, slik hun har hatt det de siste fire årene.

Men velgerne ville det annerledes.

---

Gro Helleland

• Rektor ved Heskestad skole.
• 57 år.
• Kommer fra Ualand i Lund kommune i Rogaland.
• Gift med Eigil Østrem, fire barn, seks barnebarn.
• Påtroppende ordfører i Lund etter at KrF ble største parti med 27,7 prosent av stemmene.

---

27,7 prosent av innbyggerne i Lund ville nemlig ha KrF ved roret, en fremgang på nesten ti prosent fra forrige valg.

Dermed er det 57-åringen sin tur til å ta over som ordfører for de om lag 3.200 innbyggerne de neste fire åra.

16. oktober settes hun inn som øverstkommanderende når kommunestyret skal konstituere seg.

– Hvordan forklarer du KrFs suksess i Lund?

– Jeg tror nøkkelen er å klare å få tak i mange gode folk fra ulike lag og miljøer i kommunen. Folk som engasjerer seg på ulike felt, og som ønsker å skape noe. Også har vi fått med oss flere med innvandrerbakgrunn. Det synes jeg er viktig i en kommune som vår.

Nå sitter hun på kontoret sitt på Heskestad skole, midt i Lund kommune. Rogalendingen snakker engasjert på innpust og utpust, og av og til glemmer hun å ta pauser. Det er bare slik hun er, forteller hun lattermildt. Under valgkampen var hun med på en debatt der det hadde blitt mange halve setninger.

– Velgerne vet iallfall hva de får med meg, sier rogalendingen.

Ble «headhuntet»

Selv om Helleland har bodd mesteparten av sitt liv i Lund, var det ingen selvfølge at hun skulle reise hjem igjen etter at studiene i Kristiansand og Volda var omme. Den nyutdanna læreren hadde nemlig truffet en mann fra Tønsberg, og var åpen for å kunne slå seg ned flere steder.

Så fikk 25-åringen en telefon fra Moi i Lund. De hadde en ledig stilling på barneskolen, og ville gjerne ha henne tilbake til bygda.

Og slik ble det.

I dag er hun mer enn takknemlig for valget de tok, men tror samtidig at det å trives et sted er noe man i stor grad kan påvirke selv:

– Da jeg kom tilbake til Lund, oppdaget jeg at mange av de jeg hadde vokst opp med var flyttet ut. Da må man begynne litt på nytt.

Hun integrerte seg selv og familien raskt i lokalsamfunnet, med god hjelp fra alle kontaktene gjennom skolevesenet og pinsemenigheten Sion.

Parkeringsplassen

Helleland tror dessuten det å få barn er en effektiv metode for å integrere seg selv i et lokalsamfunn. I tur og orden fødte Helleland fire unger på åtte år.

Mellom alle permisjonene jobbet hun iherdig som lærer.

En dag i den hektiske småbarnsperioden måtte Helleland en tur til legen. Med to unger i baksetet og feber på 39 grader, krasjet hun inn i bilen bak seg da hun skulle rygge ut av parkeringsplassen. Begeret hadde rent over.

Hun bestemte seg for å si opp fast jobb i det offentlige, uten noen videre plan for hva hun skulle gjøre.

Men det skulle bygges nytt asylmottak i kommunen, og der trengte de ansatte. Helleland ble tilbudt en fleksibel deltidsjobb, som lot seg kombinere godt med rollen som firebarnsmor.

– For et kav vi lager oss!

57-åringen er stolt av valget hun tok om å være mer hjemme med familien de årene barna ennå var barn.

– For et kav vi lager oss i disse dager. Vi skal rekke alt, både familie, jobb og mer til. Jeg tror vi trenger å roe helt ned.

[ – Folk kan spørre: «Er du virkelig gift med den idioten?» ]

Hun stiller seg kritisk til dem som mener likestillingen svekkes av at mødre velger å være hjemme med barn i perioder.

– Når venstresiden snakker om pensjonspoengene man mister ved å jobbe redusert, tenker jeg «ja vel, da blir det sånn». Folk må få lov til å velge å bruke tid på det mest dyrebare man har.

Helleland legger til at kontantstøtten er avgjørende for at mange skal ha muligheten til å være hjemme.

«Som eg he nøde kontantstøtten!» uttrykker hun fornøyd på bred rogalandsdialekt.

Skulle bare koke kaffe

Det er blant annet familieverdiene som er grunnen til at Helleland alltid har følt seg hjemme i KrF.

Selv om hun har vært partimedlem helt siden ungdomstiden, var det ikke før i 2018 at et lokalpolitisk engasjement ble aktuelt.

Helleland ble spurt om hun ville sitte i lokallaget, og tenkte at hun like så godt kunne ta ansvar for å koke kaffe til styremøtene.

For et kav vi lager oss i disse dager. Vi skal rekke alt, både familie, jobb og mer til

—  Gro Helleland

Utpå høsten gjorde KrF sitt sagnomsuste retningsvalg, der de bestemte seg for å samarbeide med høyresiden i norsk politikk. Mange meldte seg ut, men for Helleland ble retningsvalget bare nok en grunn til å fortsette å engasjere seg.

Året etter ble hun valgt som varaordfører i Lund kommune.

– Har du noen gang vurdert andre partier?

– Å, nei. Det har alltid vært KrF. De verdiene de kjemper for, er mine verdier. Vi er nødt til å ha et slikt verdiparti i Norge.

Hun mener menneskeverd og nestekjærlighet bør stå øverst på prioriteringslista til norske politikere.

– Dette med at penger ikke skal styre alt, er veldig viktig.

---

4 raske

• Gud er: Trygghet og glede.
• Jeg klarer meg ikke uten: Å være med mennesker.
• På gravsteinen min skal det stå: Møt meg igjen!
• Boka alle må lese: Fotballproff mot alle odds av Amahl Pellegrino. Og alle lærere må også lese Syden av Marianne Kaurin og lese den høyt for alle i 6. og 7. klasse.

---

Vil ruste frivilligheten

Når hun om få uker tar over som øverste politiske leder i Lund, håper hun å kunne skape en enda mer inkluderende kommune enn i dag, men er også bevisst på politikkens begrensninger.

– Jeg vil så mye, men har ikke lovet noen store ting fordi jeg vet hvor vanskelig det kan være. En kommune omfatter mye, og man kan aldri gjøre nok.

Selv om rogalendingen synes det er mye bra i det norske samfunnet, er det spesielt ett utviklingstrekk som bekymrer henne:

– Vi har fått et veldig individualistisk samfunn der man er sin egen lykkes smed. Hvis man faller litt utenfor kan man fort bli ensom i dagens samfunn. Det gjør meg veldig urolig.

[ Skulle komme med klimaløft, men fikk ikke taletid: – Ser pinlig ut ]

Hun synes det var flere faste holdepunkter i storsamfunnet før enn det er nå, og at det nok derfor kan være tøffere for foreldre å ha et barn som faller utenfor i dag.

I den kommende kommunestyreperioden ønsker hun å ruste frivilligheten til å møte utenforskap og ensomhet.

– Jeg vil støtte alt som finnes av gode initiativ til bygging av fellesskap.

– Er det et kommunalt ansvar også?

– Det er frivilligheten, med organisasjoner og menigheter, som gjør dette. Da må vi som kommune støtte de frivillige alt vi kan. I tillegg må vi sørge for at det alltid er nok midler til psykisk helse.

Som rektor på en liten barneskole, har Helleland vært opptatt av at elevene skal ha kjennskap til sine røtter og kjenne tilhørighet til sitt hjemsted.

En utadvendt menighet

Selv kjenner Helleland på sterk tilhørighet til Lund. Det var her hun vokste opp, her hun fikk gå i fjøset med sin far som sang på gamle Bjerkreim-sanger om at man kan stole på Gud.

I pinsemenigheten Sion vokste Helleland opp med det hun beskriver som en utadvendt menighet der det var lov å by på seg selv:

– Det har vært veldig fint. Jeg har fått se inn i andre menneskers liv med Gud, og hvor inderlige de livene kan være. I menigheten var det mye følelser, det var høylytt bønn, latter og gråt. For meg har det vært mest fint å få oppleve det. Men der er man forskjellige. Jeg tror trivsel handler mye om personlighet.

Vi har fått et veldig individualistisk samfunn der man er sin egen lykkes smed

—  Gro Helleland

– Så du har forståelse for at ikke alle velger en slik menighet?

– Ja, jeg kan godt se at et slikt miljø blir for tett for en del mennesker. I karismatiske miljøer legger vi nok litt ansvar på møteleder og taler for innholdet og hvordan atmosfæren blir. På den måten får vi også en folkelighet og nærhet til hverandre som er verdifull.

Men av og til visualiserer Helleland hvordan det hadde vært å gå i en mer «vanlig» kirke der hun kunne satt seg ned på en kirkebenk, hørt vanlig liturgi og bare hvilt.

– Jeg tror nok jeg kunne ha trivdes i mange ulike kirker. Jeg kunne jo gått i Den norske kirke her hjemme. Men man må bare ta et valg, man kan ikke være overalt i løpet av en søndag. For meg har det i stor grad handlet om vennskap og miljø.

– Trenger ikke stå til regnskap for alt

Selv om hun kan betvile religiøse uttrykksformer, har selve gudstroen bestandig vært til stede i Hellelands liv. Ikke på grunn av, men på tross av alt det uforståelige i kristen tro, forteller hun.

– Jeg tenker at summen av Guds ord er sannhet. Jeg trenger ikke stå til regnskap for alt eller forstå alt, men jeg kan få hvile i noe som er over min forstand. Det er så mye mental helse i det.

Helleland forteller at hun har en kontinuerlig samtale med Gud i alle sammenhenger. Hun er glad i å lese Bibelen, og tar gjerne med seg et vers fra Ordspråkene før hun skal i gang med en ny dag.

Men i hektiske perioder varierer det hvor mye tid hun får satt av til stille stund med Gud, forteller hun:

– Da lengter jeg etter å kunne sette meg ned og studere Bibelen, lytte til Gud og se meg selv og andre med nye øyne. Vi går glipp av dype sannheter ved å være for travle.

Ikke monopol på nestekjærlighet

Helleland legger ikke skjul på at de kristne verdiene er noe hun tar med seg inn i gjerningen som politiker. Likevel er ikke nestekjærlighet og solidaritet noe kristne har monopol på, mener hun:

– Men jeg tror at når man har en kristen tro i bånn, så er det en enorm inspirasjonskilde til utholdenhet. Fra troa får vi kraft og kjærlighet. Da kan vi fortsette å gjøre det gode uten å bli trøtte.

Vi går glipp av dype sannheter ved å være for travle

—  Gro Helleland

– Kan Bibelen leses og tolkes dit at kristne bør engasjere seg politisk?

– Ja, det kan den. Men jeg har veldig respekt for kristne som ender opp med å velge andre partier. Vi har et ansvar i samfunnet. Av den som har fått mye, skal det også bli mye krevd.

– Du skal be for meg

Bladene fra trærne flyr av gårde på plassen utenfor Heskestad skole. Høsten har gjort sin inntog, lokalvalget er vel overstått og Gro Helleland har sine siste arbeidsuker som rektor før hun tar over både rådhusets mektigste kontor og det symboltunge ordførerkjedet.

Det er med skrekkblandet fryd Helleland ser på oppgaven. Så skrekkblandet og alvorstungt at da Hellelands mor fikk et lite drypp noen uker før valget, hadde datteren kun én ordre å gi sitt opphav:

«Du skal ikke forsvinne nå. Du skal være her og be for meg de neste fire årene», befalte Helleland sin 87 år gamle mor.

Hun kom helskinnet fra det. Moren, som hadde oppdratt barna sine til å forstå at i et samfunn er det slik at «alle må ta sin tørn» – i betydningen at ansvar må tas og ermer må brettes opp, i tur og orden. På den måten går samfunnet fremover, og utvikling kan skapes.

Og nå er det omsider Gro Helleland sin «tørn». Da trenger hun nok den bønnen, tror hun.

[ Samisk tro ble stemplet som noe fra djevelen ]