«Usman», sier han og håndhilser, mannen som nettopp kom gjennom den frostede døra i tredje etasje på Stovner senter. Han holder tempoet oppe. Vi følger etter inn en annen dør, rundt et hjørne, ned en gang.
På et kontor med lysegrønne vegger setter han fra seg sekken, og tar av seg jakka. I oransje skrift lyser det mot oss fra den mørke genseren: Bli psykolog.
– Jeg kommer rett fra et skolebesøk på Hersleb skole, skjønner dere.
Kontoret har store vinduer. Utenfor er det en rundkjøring hvor flere drosjer står parkert, med Stovners terrasseblokker i bakgrunnen. Det er snø, og temperaturen ligger og bikker på noen få minus. Inne minner noen grønne planter om at det likevel snart er vår.
Usman Chaudhry er en psykolog med mange jern i ilden, alt fra behandling til skolebesøk til diktutgivelser.
I går var det boklansering. I dag stod han opp klokka fem.
Han setter seg ned i den lave, myke stolen nærmest vinduet, og puster ut.
Det var slett ikke gitt at han skulle havne her, i psykolog-stolen på et av kontorene innenfor den frostede døra.
---
Usman Muhammad Chaudhry
- Psykolog ved Rask psykisk helsehjelp på Stovner
- 33 år
- Gift, et barn
- Nylig gitt ut diktsamlingen «Kall meg pakkis, jeg vet du vil»
---
– En reise å bli trygg
Han er oppvokst på Etterstad og i Lørenskog med foreldre som opprinnelig er fra Pakistan, og med tre eldre søsken.
På barneskolen var det mange med minoritetsbakgrunn, og stort mangfold i klassen. Ulike språk ble snakket, og ulike religioner og livssyn praktisert. Som norsk-pakistansk muslim var han en brikke som passet godt inn i puslespillet.
På Lørenskog ble det mer krevende. Han var den eneste brune i klassen, som han sier selv, og måtte tidvis tåle mobbing. Det ble lettere da flere med minoritetsbakgrunn flyttet til området, men opplevelsen av å ikke høre til har dukket opp med jevne mellomrom i Chaudhrys liv.
– Det har vært en reise å bli trygg på seg selv. Men nå tenker jeg at dét at jeg er et minoritetsmenneske, det er en styrke jeg har.
Vi møtes like før ramadan starter.
– Er du klar?
– Jeg har ikke fått tid til å tenke så langt. Men når ramadan kommer så kommer det, og da er jeg klar.
Fasten er viktig for ham. Det kommer vi tilbake til.
[ «Mor snakket om hvor forferdelig det ville være å gå rundt i himmelen og lete etter oss» ]
– Troen holdt hodet mitt over vann
Han skulle egentlig bli journalist.
Chaudhry omtaler årene på journalistikkstudiet som en livsreise. Han forsøkte å finne ut hvem han var og hvordan han passet inn.
– Jeg tenkte: Er det rom for meg og mine verdier i det norske samfunnet?
En ung muslim som ikke drakk alkohol, og en av få med minoritetsbakgrunn; det var vanskelig å finne seg til rette. Han hadde gode muslimske venner som forstod verdiene han bar med seg, men på studiet følte han seg annerledes.
Det siste semesteret sa det stopp. Han orket ikke mer. Livet ble mørkt, han holdt seg hjemme, klarte ikke møte til undervisningen eller treffe venner. Depresjon, tenker han når han ser tilbake.
– Men da det stod på følte jeg meg bare som en lat og mislykket kar.
Den nedadgående spiralen hadde begynt noen år tidligere, da han var 17 og det ble slutt med den første kjæresten. Han følte seg ofte ensom med følelsene sine som barn og ungdom, og opplevde at han ikke hadde verktøy til å håndtere dem.
Han mener troen holdt hodet hans over vann i denne tunge perioden av livet.
– Det var veldig til hjelp for meg å ha en gud å klage til, en sparringspartner.
«Dette har jeg venta på hele livet»
Han måtte bort fra journalistikken. Det var vondt og skamfullt å avbryte utdanningsløpet, men det føltes nødvendig.
Han dro til Bergen, hvor en av hans beste venner allerede bodde.
Der oppdaget han profesjonsstudiet i psykologi: Det fantes en måte han kunne bruke både troen sin og følsomheten sin til det beste for andre. Det endret alt for Chaudhry.
– Da fikk jeg en ny vending i livet. Et lys ble slått på, og jeg tenkte at «dette har jeg venta på hele livet».
Da han vokste opp var det lite fokus på psykisk helse i det norsk-pakistanske muslimske miljøet. Han forteller at det han senere har forstått som psykiske lidelser, ble forklart med jinn, eller åndevesener. Tilstanden til enkeltpersoner kunne også forklares med at noen hadde kastet en forbannelse på vedkommende, eller at man var besatt.
– Dette gjorde jo at den hjelpen man kunne fått, den uteble. Det gikk utover enkeltindivider og påvirket dem resten av livet.
Det var veldig til hjelp for meg å ha en gud å klage til, en sparringspartner
– Alt jeg har opplevd var nødvendig
I møte med psykologistudiet så han en mulighet til å jobbe med psykisk helse i innvandrermiljøer. Følelsen av å være på rett vei ble forsterket av at han selv hadde erfaring med depresjon og angst. Han ville hjelpe andre i samme situasjon.
Allerede den første dagen på studiet fant han venner. Følelsen av å ha landet på rett hylle i livet, den ble værende.
Bruddet med ungdomskjæresten, følelsen av utenforskap, journalistikkstudiene som måtte avbrytes. Han ser det i en større sammenheng i dag.
– Når jeg ser tilbake så tenker jeg at alt jeg har opplevd hadde en mening. At det var nødvendig for at jeg skulle sitte her i dag, være den psykologen jeg er, og holde på med det jeg driver med.
Chaudhry tror det var Guds vilje at han skulle bli psykolog. Det er samtidig en viktig del av troen hans at mennesket må bidra til endring i eget liv.
– Jeg kan ikke forvente at jeg bare skal be om noe, og ikke gjøre noe selv. Sånn funker det ikke. Man må gjøre en innsats, og be om hjelp, og håpe at innsatsen bærer frukt.
---
4 raske
- Gud er: Stor
- Jeg klarer meg ikke uten: Kona mi
- På gravsteinen min skal det stå: En god far
- Boka alle må lese: «Kall meg pakkis, jeg vet du vil»
---
Psykologi og islam
I offentligheten er han åpen om at han er muslim. Som psykolog, og som troende psykolog, ønsker han å oppnå flere ting:
At psykologer snakker mer om tro. At menn snakker mer om følelsene sine. Og at minoritetsbefolkningen snakker mer om psykisk helse enn det han mener det er åpenhet for i dag.
– Å være psykolog gir meg en større mening i livet, som jeg føler samsvarer med troen min.
Blant verdiene han finner både i islam og i psykologyrket er ønsket om å hjelpe andre mennesker og ønsket om å være en viktig brikke i samfunnet.
Han tror det kan bety mye for troende pasienter å møte en psykolog som er åpen om egen tro.
– Mange psykologer har berøringsangst for religion og tro i terapi. Det ender med at man glemmer å få inn en viktig verdi som pasienten har: troen deres.
Å forstå viktigheten av tro
På Stovner i Oslo bor det mange med minoritetsbakgrunn, og en stor andel har religiøs tro som en viktig del av livet. De er muslimer, kristne, hinduer og sikher.
– Hvis jeg treffer en muslimsk pasient så kan vi bruke vanlige ord og begreper som «in sha´Allah» og «alhamdulillah». Da føler personen kanskje mer respekt for troen sin.
In sha’Allah betyr «hvis Gud vil» og «alhamdulillah» er et uttrykk for takknemlighet, som også kan oversettes «Gud være lovet».
Chaudhry er likevel tydelig på at det å snakke om tro ikke bare er noe han gjør med muslimske pasienter. Det handler mest om å forstå hvor viktig tro kan være for et menneske.
– Hvis jeg ikke skal adressere hva de forteller at troen betyr for dem, og se på hvordan vi kan få rom til den i terapien, så er det nesten som å si «kapp av deg armen og legg den igjen hjemme».
– Tålmodighet og håp
Islam og terapi har to viktige konsepter til felles, mener han.
– Det ene er sabr, og det andre er håp.
«Sabr» er et islamsk begrep som kan oversettes til «tålmodighet og utholdenhet».
I tillegg til tålmodighet og håp, så er viljen til endring viktig i terapien, mener Chaudhry. Ifølge ham er dette også en del av sabr.
– Islam har blitt forkludret av kulturell ukultur. Den pakistanske forståelsen av sabr er at man bare skal tåle, og ta imot, de slagene som kommer. Det tenker jeg er feil. Er du i en kjip situasjon så må du gjøre noe med det.
Hvis jeg ikke skal adressere pasientens tro i terapien, så er det nesten som å si «kapp av deg armen og legg den igjen hjemme»
Mener patriarkalsk kultur påvirker islam
For Chaudhry er Gud først og fremst en god og kjærlig Gud som vil mennesket vel.
– For en muslimsk mann så er det en viktig del av islam å ta vare på sin kone og sine barn, og være omsorgsfull og tilstede. Hvis vi ser på religiøse fortellinger om profeten Muhammed så ser vi at alt dette er på plass.
Beretninger om hvordan profeten Muhammed viste omsorg for familien finner man i Hadithene, fortellinger om profetens praksis. De blir sett på som en sentral kilde for livsvisdom, god moral og religiøse regler.
– Dessverre er vi påvirket av en patriarkalsk kultur hvor kjønnsrollene er tydelige, og mannen skal være streng og passe på familiens ære.
Psykologen mener dette gjør at barna, og særlig guttene, ikke får en god rollemodell i sin far når det gjelder håndtering av følelser.
[ Endret mening om Norges Kristne Råd: – Vitnesbyrd om at Den norske kirkes monopol er over ]
– Gud tar deg imot slik du er
De fem søylene i islam er viktige for psykologen: trosbekjennelsen, den rituelle bønnen, den rituelle avgiften, fasten og pilegrimsferden til Mekka.
Han var tidlig ute med å faste. Allerede som tiåring tok han fatt på denne søylen, selv om flere i familien ikke hadde mulighet til å delta. Han husker tilbake til kjøkkenbordet i barndomshjemmet, hvor han ofte spiste det siste måltidet før fasten startet. Moren gjorde klart mat til ham før hun måtte gå på arbeid.
– Så satt jeg der alene på kjøkkenet, midt på natta, og visste at i andre hjem var det ikke sånn. Der spiste de sammen. Mødre som vartet opp, fedre som ledet den første bønnen etter at man hadde spist...
Han blinker bort noen tårer.
– Jeg tror dette er det sterkeste minnet jeg har av min tidlige overbevisning om å være religiøs og troende.
I 2019 fikk han anledning til å dra på pilegrimsreise til islams største helligdom i Mekka.
– Det var ubeskrivelig, helt surrealistisk, å se Kaba for første gang. Jeg tror ikke noen av oss hadde tørre øyne da.
Etter tradisjonen er Kaba bygget av Adam, og gjenreist av Abraham og Ismael etter syndfloden. En mindre svart stein er murt inn i helligdommen. Denne symboliserer evigheten og Guds enhet, og berøres av pilegrimer når de går rundt Kaba.
Han tror mange tenker at de må endre på dårlige vaner og bli bedre muslimer før de kan besøke Kaba.
– Jeg synes man skal senke terskelen litt. Gud tar deg imot uansett hvor du er i livet, og hvordan du er som muslim.
Et tegn fra Gud
Han har mange arbeidsjern i ilden. Familielivet med kona og datteren er likevel avgjørende for Chaudhry.
– Jeg hadde manglet indre ro i mange år. Da jeg ble kjent med hun som ble kona mi, da falt noe på plass. Det tok jeg som et tegn.
– Fra Gud?
– Ja... Det må jo være fra Gud. Jeg fikk en innvendig ro. Jeg følte at hun forstod meg, og at dette skulle jeg gå for.
Tidligere vonde kjærlighetserfaringer gjorde at han likevel hadde is i magen. Det tok tid før avgjørelsen ble tatt.
– Da hadde jeg sabr, sier han og ler.
Noen måneder etter at de ble enige om å gifte seg, stod bryllupet.
Han titter på klokka.
Den nærmer seg fire, og den lange arbeidsdagen er snart over for den engasjerte psykologen som stod opp klokka fem.
Nå skal han hjem til kona.
– Hun er en velsignelse for meg.
[ SV med religiøs duo i ledelsen ]
